Grønn, grønnere, grønnest

Vi får stadig flere grønne partier, men kan ende med en stadig blåere politikk, skriver Andreas Wiese.

NY I BYEN: Rasmus Hansson og Miljøpartiet de grønne stiger på meningsmålingene. Men foreløpig oppleves det som mer av en risiko for SV og Venstre enn av oljeindustrien. Foto: NINA HANSEN/Dagbladet
NY I BYEN: Rasmus Hansson og Miljøpartiet de grønne stiger på meningsmålingene. Men foreløpig oppleves det som mer av en risiko for SV og Venstre enn av oljeindustrien. Foto: NINA HANSEN/DagbladetVis mer
Meninger

Det er ikke lett å gå fra småparti til fast Stortingsparti i Norge. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har fått til et varig opprykk de siste førti åra. Rød Valgallianse fikk inn Erling Folkvord, men forsvant så ut igjen. Det liberale Folkepartiet kom, krympet og forsvant etter Venstres splittelse. Ingen av dem nådde opp til 4,0 prosent. Det er sperregrensa for dem som vil ha tilleggsmandater. Bare spør Venstre. De vet akkurat hvor den lista ligger.

I årets valg er Miljøpartiet De Grønne den nye kandidaten. Gode meningsmålinger har gitt partiet håp og tro på momentum. I Respons julimåling fikk partiet 3,6 prosent. Basert på nettstedet pollofpolls.no mandatberegningsprogram ville et slikt resultat gitt partiet fylkesmandater i Oslo, Hordaland og Akershus. Men da blir det kamp om de grønne beitemarkene: Ifølge samme beregning ville Audun Lysbakken da tape sitt mandat i Hordaland, mens miljøvernminister Solhjell tape i Akershus. Og MDG er ifølge målingen bare fire små promillepoeng fra den magiske grensen for utjevningsmandater.

Det er all grunn til å behandle både måling og mandatberegning med en klype havsalt. Det er MDGs beste måling, og mandatberegningen er mer definert av valgte forutsetninger enn kjente fakta. Men flere målinger gir signaler om at MDG øker oppslutningen. Og de grønneste velgerne trives best på asfalt. Partiet står sterkest i byer som Oslo og Trondheim. Dersom partiet lykkes med valgkampen kan Rasmus Hansson vinne et Oslo-mandat. Og skulle det oppstå en nygrønn bølge der frustrerte rødgrønne møter Venstrevelgere som vegrer seg for Frp i regjering, kan resultatet bli farlig godt for andre partier med grønne hjertesaker og angst for sperregrensen.

I Sverige har Miljöpartiet de gröna 25 av 349 plasser i Riksdagen. De fikk 7,3 prosent ved siste valg. I Tyskland fikk Bündnis 90/Die Grüne 10,7 prosent. I Norge har suksessen til sammenlikning latt vente på seg. Det skyldes til dels at vi har godt med partier som profilerer seg som grønne: På blågrønn side er det Venstre. På rødgrønn side kommer grønnfargen i to varianter: I SV-versjonen med ulv, men uten oljeboring, i Sp-versjonen uten ulv, men med oljeboring. Men de grønneste velgere er gladere i den ideale fordring enn de fleste andre. Der SV ser seirene i sine kompromisser, ser fundamentalistene svik mot den gode sak. Det er utvilsomt lettest å ha en fullt ut ansvarlig miljøpolitikk dersom man slipper ansvar i eller for en regjering. Hos de grønne i Tyskland har de interne stridighetene gått mellom fundamentalistene og realistene. I Norge kan fraksjonene velge hvert sitt parti.

For Miljøpartiet holder den grønne fane ren. Finansdepartementet skal bli til et Bærekraftdepartement. Norges klimagassutslipp skal kuttes med 90 prosent for 2050. De vil avvikle all petroleumsvirksomhet i Norge innen tjue år. En betydelig del av oljefondet skal gå til forskning og utvikling innen energi, klimatilpasning og grønt næringsliv i verdens fattige land. Import av biler som bare går på bensin eller diesel skal forbys fra 2015. Partiet lefler ikke med rikingene: De vil forby finansvirksomhet uten påviselig samfunnsnytte. Formuesskatten skal økes til 3,0 prosent på de største formuene. Partiet driver heller ikke med populisme: De vil at tollvernet skal brukes aktivt for å øke matprisene i Norge. De vil forby dumpingsalg av matvarer i butikkene, men øke fattige lands andel av matimporten. Maksimalgrensen for kommuneskatt skal fjernes, slik at kommunene kan øke sine inntekter. Partiet vil til og med avskaffe Taxfreekvoten på utenlandsreiser. Men alt er ikke like strengt. Partiet vil avkriminalisere hasj. Her må vi gå ut fra at vi snakker om økologisk dyrket cannabis.

Men man stemmer ikke på MDG i håp om å få de mest aparte detaljene i programmet gjennomført. Partiets tilhengere velger inn en pålitelig miljøstemme i de reelle stridsspørsmålene. Miljøpartiets program er som skapt for opposisjon. Risikoen er at partiet beiter på de samme velgermarkedene som de andre grønne partiene. Det er vanskelig for SV å drive valgkamp mot et parti som er mer enig i SVs prinsipprogram enn SV selv er. Det er ikke lett for Venstre å vinne stemmer ved å diskutere med de grønne. Risikoen er overbeite på de samme valgmarker, med magre partier som resultat. For miljøopptatte velgere må marerittet være et Miljøparti som krabber litt over tre prosent, men som henter så mange velgere fra SV og Venstre at de havner under sperregrensen på fire. Sannsynligheten for det er riktignok svært lav. Muligheten er større for at vi etter valget ender opp med tre grønne minipartier som skal slåss om å være det grønneste alternativet til en svært blå regjering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.