DÅRLIG KLIMA:  Personkonflikten har overskygget den politiske striden i partiet. Liv Signe Navarsete og Ola Borten Moe har trukket i hver sin retning i klimapolitikken. 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
DÅRLIG KLIMA: Personkonflikten har overskygget den politiske striden i partiet. Liv Signe Navarsete og Ola Borten Moe har trukket i hver sin retning i klimapolitikken. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Grønn kamp i Senterpartiet

Per Olaf Lundteigen savner en skarpere øks. Som om det ikke er blodig nok i Senterpartiet, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Sp-veteranen Lundteigen, som liker å kalle seg en fast kanon på dekk, kom i helga med en lite omtalt påstand om bråket i partiet. At det rett og slett handler om politikk.

Selvfølgelig gjør det det.

Lundteigen mener partiet gjennom åra i regjering er blitt sløvet, for rund i kantene og toppstyrt, tross at partiet med rette har skrytt av sine gjennomslag. Som på gården, savner han en skarpere øks.

Kritikken rammer både den avtroppende partilederen og hennes forgjenger, men Lundteigen er en av dem som mener nestleder Ola Borten Moe er del av problemet, ikke løsningen. Det er den politiske striden mellom Navarsete og Borten Moe som har skapt uklarhet om partiets politikk.

Personkonfliktene har overskygget politikken. Det er som regel to sider av samme sak når det oppstår ødeleggende maktkamper i et parti. Det fins unntak. Flere har sammenliknet det som nå skjer i Senterpartiet med den legendariske striden mellom Jagland og Stoltenberg. Det antydes at Navarsete, som Jagland i sin tid, skal ha vært utsatt for en kampanje fra utfordreren, organisert av ladejarlen Borten Moe og hans trønderhær. Sammenlikningen halter. Man måtte bruke spett for å skille de to Ap-lederne politisk. I Senterpartiet er avstanden i enkelte spørsmål et havgap og handler om partiets grønne framtid.

Navarsete brukte symptomatisk deler av talen sin på Kongsbergkonferansen i helga til å snakke om klima. Hun står trygt i Anne Enger-tradisjonen og høstet applaus for det. Innlandet har aldri vært problemet.

Navarsetes linje har også støtte på store deler av Sørvestlandet, viser Dagbladets rundspørring blant fylkesledere. Da hun etter et partiarrangement dro meg med på nachspiel til forfatteren Ragnar Hovlands 60 års dag i Bergen for et par år siden, ble hun mottatt som en dronning. Dels skyldtes det nok at hun ble oppfattet som en nynorsk motstrømspolitiker som hadde fått urimelig hard medfart i rikspressen i Oslo. Der ble hennes vestlandske lynne sett som et adelsmerke.

Det er likevel rimelig å påpeke at Navarsete har stilt seg lagelig til for hogg. Hennes motstandere har ikke måttet anstrenge seg for å finne ved til bålet, selv med en sløv øks. Om noe, kunne hun vært rundere i kantene, både i partiet og i regjeringssamarbeidet. Hun kunne ha valgt sine slag med større omhu, og som partileder er selvrettferdighet en tung last å bære både for en selv og omgivelsene.

Den mest sannsynlige etterfølgeren, Trygve Slagsvold Vedum, framstår nettopp som mer jovial og rund, godt likt i alle leirer, også når han forsvarer ostetollen med et innfult flir. Marit Arnstad er nevnt som så mange ganger før, men blir trolig stående som den beste partilederen Sp aldri fikk. Selv har hun antydet at det er en utadvendt rolle hun verken kler eller liker.

Slaget synes likevel ikke å stå om den neste lederen, men om Borten Moes framtid i partiet. Navarsete mener hele ledelsen må stille sine plasser til disposisjon. Borten Moe var raskt ute med å si at han ønsket å fortsette. 12 av 15 fylkesledere Dagbladet snakket med i helga mener han også må tre til side.

Navarsete blir rost av både tilhengere og motstandere for å sette partiet først ved å gå av. Hun hadde ikke stort valg. Alternativet var at den ødeleggende striden skulle fortsette til neste ordinære landsmøte.

Men roen vil ikke senke seg over partiet så lenge Borten Moe insisterer på å fortsette som nestleder. Samtidig har en av hans allierte, tidligere ungdomsleder Sandra Borch, varslet at hennes pause fra politikken snart kan være over. Den politiske konflikten ender dermed ikke med at Navarsete går av.

Flere mener at Sp bør ha rom for motstridende synspunkter, akkurat som Ap. Men det krever at opposisjonen i partiet godtar nederlag og står på partilinjen. Den egenskapen har vært fraværende blant ledende tillitsvalgte de siste åra. Et parti skal likevel ha god råd om det forkaster et politisk lederemne som Borten Moe. Det er et dilemma hovedpersonen selv er i ferd med å sette på spissen.

Senterpartiet har knapt tid til å kaste bort krefter på intern krangel når partiet står overfor noen av de største politiske kampene siden EU for sin del. Med Sylvi Listhaug som landbruksminister og Super-Sanner i ferd med å omdanne Kommune-Norge, burde partiet ha nok av ytre fiender å samles mot.

Men det må en skarpere øks til for å kutte den gordiske knuten og slippe partiet løs igjen. Spørsmålet er hvem som har kraft og mot til å svinge den.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook