Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Grønn terror i nobelprisroman

Den ferske nobelprisvinneren Olga Tokarczuc har skrevet en fascinerende roman om grønn hevn.

NOBELPRIS: Polske Olga Tokarczuk er en av årets to nye mottakere av nobelprisen i litteratur. Nå er en av hennes romaner oversatt til norsk. Foto: NTB SCANPIX
NOBELPRIS: Polske Olga Tokarczuk er en av årets to nye mottakere av nobelprisen i litteratur. Nå er en av hennes romaner oversatt til norsk. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

I sentrum for denne fascinerende polske romanen møter vi Janina Duszejko, en kvinne i stadig mer intens krig med omgivelsene. Hun har mange lidelser, liker ikke sitt eget navn og prøver å finne mønstre og sammenhenger på egen hånd, på tvers av den rådende konsensusen i nærmiljøet.

Janina mener at planetenes bevegelser ut og inn av «hus» skal kunne forklare alt, men selv om hun hardnakket samler data og gjør beregninger av horoskopene, virker det ikke som de gir henne særlig hjelp. Det blir en fåfengt famling, og troen på stjernenes mening får i boka karakter av både vemodig parodi og et fortvilet rop om hjelp i mørket.

Jegernes evangelium

Landskapet boka befinner seg i, sørvest i landet ved grensa mot Tsjekkia, er en høyslette med spredt bebyggelse. Husene brukes for det meste i ferier, og utenom sesongen passer Janina de andres hus. Det er mye vinter der. Terrenget er egnet for jakt, med jakttårn – som i boka sarkastisk kalles «prekestoler» – på strategiske steder. Disse prekestolene er et snedig frampek mot et klimaks i boka, der Janina utfordrer «jaktpresten» som preker jegernes evangelium i kirken.

Jakt-virksomheten, de endeløse drapene, alt blodet og den meningsløse smerten dyr blir utsatt for, plager Janina aller mest. Hvem taler dyrenes sak? Hva ville dyrene gjort, hvis de kunne handle? Kanskje de faktisk handler, iallfall her i romanen.

Privat utenforskap

Janinas fortvilelse over de lokale tilstandene rundt hennes eget spartanske liv i sivilisasjonens utkant, er langt mer enn et privat utenforskap. Den lille galskapen hun ser rundt seg, som skildres med lun humor og frisk ironi, speiler på underlig vis den større galskapen vi alle er del av her og nå: menneskenes arrogante misbruk av naturen og vår løgnaktige selvforståelse.

Tokarczuc spinner ut en fabelaktig serie av kriminelle gåter, som i den rasende Janinas perspektiv blir gitt en hjemmelaget, ikke-ideologisk ramme det er umulig å bli klok på. Dermed stiger det fram en moderne kaoserfaring, der grønn terror blir den logiske konsekvensen.

Prestens tale

Særlig tydelig blir det i jaktprestens preken mot slutten av boka, en tale som er basert på virkelige prekener av jaktprester, ifølge en sluttnote. Slik taler presten:

«Jegerne er Guds ambassadører og partnere i skaperverket. Naturen, menneskenes hjem, må få hjelp om den skal trives. Gjennom kontrollert reduksjon av bestanden fører jegerne en god jaktpolitikk.»

Presten skryter av at jegerforeningen setter ut fôrhekker i skogen, men Janina griper ordet og roper i kirkerommet: «Og så skyter de på Dyrene når de nærmer seg fôrhekkene. Det er som å invitere noen hjem til middag og myrde dem.»

Nær og fjern

Hva vet jeg om dette landet, Polen, som er så nært og likevel så lite framme i vår kulturelle offentlighet, til tross for polakkers sentrale rolle i Norges økonomiske liv? Tidligere i høst utga Aftenposten-journalist Ingrid Brekke «Polen – Aske og diamanter», en glimrende introduksjon til landets historie og betingelsene for de reaksjonære kreftene som vinner fram under vill populistisk begeistring.

Når jeg nå leser nobelprisvinnerboka, er jeg glad for at jeg helt nylig brukte tid på Brekkes bok. Det føles rart å ikke allerede kjenne det polske bedre. Forhåpentlig vil interessen for Olga Tokarczuc nå gi oss flere oversettelser fra denne nære/fjerne kulturen.

Oversetter Julia Wiedlocha har fått til en utmerket norsk prosa som lar hovedpersonen med hennes særheter tre fram som en levende, gåtefull og tiltrekkende karakter. Det er ikke bare bare.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media