Grønnebergtatt

Magnus Grønneberg framstår som den komplette rocktrubadur.

«Helt grønn» er Magnus Grønnebergs solodebut etter mange år som frontfigur i CC Cowboys - og etter en avskjedsturné bare Kjell Bækkelund kan matche.

«Helt grønn» kunne også vært en CC Cowboys-plate, men da som en naturlig videreføring av bandets sørgelig overhørte «Himmeltitter» fra 1996. Og det er ikke så rart - låtskriver og vokalist Grønneberg var på mange måter CC Cowboys, og produsenten er den samme. Jørn Christensen bidrar dessuten på låtsiden, besørger fine strykearrangementer, programmerer, korer, spiller gitar, bass, keyboard, perkusjon, sitar - og er med andre ord en viktig støttespiller.

Christensens kreative produksjon rommer de små detaljene som løfter plata mange hakk over det ordinære og forutsigbare. Ikke for mye, ikke for lite, bare flotte, vare og vakre stemninger som varer hele plata ut.

«Helt grønn» har ikke ett svakt kutt. Det er pop, rock, viser - og mye Grønneberg. Han kan vel ikke sammenliknes med så mange andre enn CC Cowboys - ja, kanskje med unntak av DumDum Boys. Som vokalist har han en unik autoritet: litt slepende, nesten beskjeden - og langt fra brautende.

Gode tekster på norsk er dessuten mangelvare, og Grønnebergs meldinger er tilgjengelige uten å bli lette, velsignet frie for floskler og spekket med fine observasjoner.

«Helt grønn» er derfor en plate det er lett å bli glad i. Og når den blir enda bedre etter tiende gjennomlytting, står vi overfor en lenge etterlengtet solodebut. Magnus Grønneberg fortjener et stort publikum.