MDG: Rasmus Hansson, stortingsrepresentant, Miljøpartiet De Grønne 

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MDG: Rasmus Hansson, stortingsrepresentant, Miljøpartiet De Grønne Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Grønt, ikke grått

MDG tilhører ikke venstresiden, men er blokkuavhengige.

Meninger

I Dagbladet 2. september forsøker John O. Egeland å klistre oss til venstresida. Men vi er verken røde eller blå - vi er grønne.  

I motsetning til hva Egeland synes å tro, er De Grønnes identitet og fremvekst løsrevet fra en analyse som tar utgangspunkt i høyre- og venstresiden. Vår plan er ikke å nasjonalisere økonomien eller avskaffe det private næringsliv. Vår tids største utfordring er å få til en bærekraftig utvikling og løse klimaproblemet før kostnadene blir for store. 
 
Olja er nå på full fart ut av historien. De neste 20 årene skal vi skape over 250.000 nye arbeidsplasser. Å omstille Norge fra oljeavhengighet til et fornybarsamfunn, fortest mulig, er det eneste ansvarlige. Dessverre gir fossilpartiene Ap, Høyre og Frp og deres støttepartier en beskjed til næringsliv og investorer som overhodet ikke er til å misforstå: Olje er fremtiden! De store investeringene går til olje! Det skjer alldeles ikke noe grønt skifte!

Tallenes tale er klar: 40 milliarder investert årlig direkte i oljesektoren, kombinert med gunstige skattefordeler, avskrivningsregler og garantiordninger andre næringer i Norge bare kan drømme om. 
 
Denne ensidige satsingen på oljeindustrien har ført Norge inn i en alvorlig situasjon der mange i dag mister jobben. Å investere mer penger i fossile energikilder som koker kloden, når de møter stadig hardere konkurranse fra rene, fornybare energikilder er ikke bare moralsk uansvarlig, men også økonomisk risikabelt.   

Artikkelen fortsetter under annonsen

De Grønne vil flytte de næringspolitiske hovedvirkemidlene fra olja til framtidas grønne næringer. Hvordan vi skal gjør dette er godt dokumentert i vårt alternative statsbudsjett: Vi vil starte det grønne skiftet NÅ med en pakke på 10 milliarder til et nytt grønt næringsliv. Vi vil gi skattelette og bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende, kutte i arbeidsgiveravgiften og investere tungt i forskning og innovasjon. Det er dette som er et reelt grønt skifte. Det er dette som vil gi oss varig velferd.   

Stadig flere skjønner dette. De Grønne vokser på målingene og i antall medlemmer. De Grønne i dag består av engasjerte mennesker fra hele det politiske spekteret som støtter opp om et felles grønt prosjekt. I dag melder flest antall velgere fra Ap overgang til De Grønne, og stadig flere høyresiden. Riktignok leverer Ap enda flere velgere til Høyre, uten at det gjør Høyre til sosialister av den grunn. Men viktigst er at De Grønne mobiliserer et enda større antall velgere som ikke tidligere har stemt.   

Når Egeland holder Civitas notat fra 2013 som «bevis» for at De Grønne i hovedsak stemmer til venstre viser han egentlig kun to ting:
1. Et parti som sitter i opposisjon stemmer ikke for posisjonens forslag.
2. Å basere seg på data fra kun 16 kommunestyrer er svært tynt datagrunnlag.

Se heller til Sverige. Der har De Grønne langt flere folkevalgte og samme blokkuavhengighet. Her samarbeider svenske Miljöpartiet ca 40 % til høyre og ca 60 % til venstre.   

Men viktigst: Et partis blokkuavhengighet bestemmes ikke av hva partiet stemmer, hvem velgerne er eller hvor de kommer fra. Det relevante er om partiet aktivt knytter seg til en blokk eller ikke. Det gjør ikke De Grønne.   

For oss i De Grønne går ikke de viktigste skillelinjene mellom rødt og blått, men mellom de partiene som tar miljø og klima på alvor, og de som ikke gjør det. Grønt mot grått. At enkelte partier mener De Grønne vil velge venstresiden vitner om dårlig selvtillit på vegne av egen miljø- og klimapolitikk, eller en grunn forståelse av De Grønnes blokkuavhengighet. De Grønne er verken blå eller røde. Vi er grønne.?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook