Grønt lys for klimabombe

SKARV-FELTET: Samtidig som statsministeren har høy sigarføring i klimaspørsmålet på Bali, tvinges Stortinget i dag til å godkjenne at 500.000 tonn CO{-2} skal slippes ut årlig fra et nytt olje- og gassfelt. Energi- og miljøkomiteen på Stortinget gir sin tilslutning til utbygging, anlegg og drift av olje- og gassfeltet Skarv, selv om utbygger har valgt en utbyggingsløsning som gjør at det vil slippes ut en halv million tonn CO{-2} i året. Skarv vil alene øke Norges klimagassutslipp med rundt 1 prosent, i en tid der Norge har rekordhøye klimagassutslipp fra før.

Det er et stort paradoks i norsk klimadebatt at man bruker mye tid, ressurser og spalteplass på folk flest sine klimautslipp, samtidig som myndighetene åpner for utslippskilder offshore som tilsvarer godt og vel 180.000 personbiler, like mye som hele bilparken i Trøndelag slipper ut årlig, uten at det blir gjenstand for debatt. Dette faktum gjenspeiles også i regjeringens fremlagte klimamelding der det foreslås få eller ingen tiltak og virkemidler utover videre utredninger av offshore-utslippene. I perioden 1990-2004 har petroleumsvirksomheten økt sine utslipp av klimagasser med nesten 80 prosent, og oljeindustrien står nå for en fjerdedel av klimagassutslippene i Norge. Dette gjør det naturlig nok vanskelig for Norge å innfri sine internasjonale klimaforpliktelser.

Stortinget fikk 9. november oversendt St.Prp. nr 5 (2007-2008) fra regjeringen om utbygging, anlegg og drift av Skarv der man foreslår en utbyggingsløsning uten kraftforsyning fra land. Når Stortinget nå skal behandle tillatelsen til Skarv står de ovenfor et problem, siden valget av utvinningsteknologi ble tatt allerede i 2004, og prosjektet allerede har kostetrundt 4.000 mill. kroner. For å forhindre slike situasjoner står det i petroleumsloven paragraf 4.2. at «vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeider påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre departementet samtykker i dette». Men i denne saken har Olje- og energidepartementet gitt sin tilslutning til at man har begynt å investere i utbyggingen lenge før Stortinget har behandlet saken. Dermed er det skapt et stort demokratisk problem, siden utbyggerne i realiteten velger utbyggingsløsning og inngår store økonomiske kontrakter flere år før Stortinget får behandlet saken.

Utbyggerne av Skarv, og Olje-og Energidepartementet, har derfor i praksis forutsatt at Stortinget er enig i den klimafiendtlige utbyggingsløsningen de har valgt. De har også forutsatt at de ikke får utslippskrav som de må ta hensyn til når de velger utbyggingsløsning. Til tross for at regjeringen i stortingsproposisjonen påpeker at utbygger gjør preinvesteringene på eget ansvar, vil slike store investeringer bidra til å legge utilbørlig press på

regjering og storting om å godkjenne prosjektet. Dersom regjeringen og Stortinget i realiteten ikke har mulighet til å yte innvirkning på utbyggingen, framstår behandlingen av utbyggingssaker som skinndemokratiske. Stortinget må sikre at dette ikke skjer i fremtiden. BP har vist på Valhall at det går an å utvinne petroleumsfelter uten klimagassutslipp, men det er bare gjennom gode, åpne prosesseer at man kan sørge for at nye klimabomber som Skarv ikke blir godkjent i framtiden.