ALTERNATIVT BUDSJETT: I slutten av november presenterte Per Espen Stoknes, vara for Une Bastholm på Stortinget, Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2018. Foto: Mariam Butt / NTB Scanpix
ALTERNATIVT BUDSJETT: I slutten av november presenterte Per Espen Stoknes, vara for Une Bastholm på Stortinget, Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2018. Foto: Mariam Butt / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Grønt vås eller grønn vekst, Erna Solberg?

Norge kunne vært den leverandøren av ren og billig energi som verden, og spesielt verdens fattige, trenger.

Meninger

Det er ingenting i veien med snakketøyet hos bergenseren Erna Solberg. «Grønt, smart og nyskapende» har vært Høyre-refrenget gjennom hele valget. Men når det kommer til stykket, stemmer Høyre imot.

Problemet er ikke snakkingen, det er gjennomføringen. Tross gode enkelttiltak, uteblir resultatene for Norge, år etter år. Norge har i dag 4,2 prosent høyere utslipp enn i 1990. Som eneste land i Europa (bortsett fra Bulgaria) har vi siden 2000 økt utslippene. Når De Grønne foreslår å innføre konkrete mål på grønn vekst, stemmer Høyre imot – med Venstre på laget.

Norge kunne vært den leverandøren av ren og billig energi som verden, og spesielt verdens fattige, trenger. I stedet er vi blitt verdens syvende største eksportør av skitten energi, med økte CO₂-utslipp, flom, tørke og artstap blant konsekvensene. Under Høyre og Frp-regjeringen har utslippene økt fram til 2015. Da hjelper det lite med en skarve nedgang på 0,9 prosent fra 2015 til 2016.

Ingenting ville gledet meg mer enn at regjeringen faktisk la om sin blå politikk til reell grønn vekst. Dessverre farer Solberg heller med grønt vås enn grønn vekst, noe jeg også utfordret statsministeren på i Stortingets finansdebatt forrige mandag. Solberg svarte med å umiddelbart intensivere grønnvaskingen i VG.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For hva er egentlig grønn vekst? For å få til reell grønn vekst må veksten ses i sammenheng med miljøbelastningen. Mens den økonomiske veksten måles i kroner, må miljøbelastningen måles i fysiske enheter: tonn CO₂ sluppet ut i atmosfæren, økologisk fotavtrykk og liknende.

Da kan grønn vekst defineres som «økt verdiskaping med mindre samlet miljøbelastning».

Ferske analyser fra BI Senter for Grønn vekst viser at hoveddelen av norsk næringsliv, med selskaper som Statoil, Hydro og Marine Harvest, ikke har levert på grønn vekst i alle fall de siste fire-åtte årene.

Norge ligger nå milelangt etter for eksempel Sverige, Danmark og Finland. Våre naboland har ifølge OECD i snitt hatt grønn vekst hvert år siden 2000.

Alle sektorer, ja til og med oljenæringene, kan ha grønn vekst framover. Det som må til er minst fem prosent årlig forbedring i forholdet mellom verdiskapning og utslipp (såkalt karbonproduktivitet). Aktører med mindre enn fem prosent forbedring er en del av problemet (som Statoil). Aktørene med mer enn fem prosent forbedring er en del av løsningen (som Veidekke).

København har hatt grønn vekst helt siden 1994. Oslo er nå på god vei til å ta igjen danskenes forsprang. Hovedstaden styres etter årlige klimabudsjetter, som sikrer reell grønn vekst og ikke grønnvask. Solberg burde la seg inspirere av byrådet i Oslo, som nå er kåret til Europas miljøhovedstad.

Høyre gjør sitt ytterste for å overbevise både deg og sin potensielle regjeringspartner Venstre om at en stemme på Erna er en grønn stemme.

Her er to ferske eksempler på hvor hult refrenget lyder:

1. Karbonfangst. Høyre slår – når det passer seg – på stortromma for et CO₂-fond, som har hatt bredt flertall på Stortinget. Men senest i fjor ville ikke Høyres egen næringsminister Monica Mæland gå inn for et CO₂-fond. I årets budsjett kuttet de over 90 prosent av satsingen på karbonfangst.

2. Oljenæringen. Høyre vil satse mer på næringen som har den gråeste veksten: oljesektoren. Men å omstille arbeiderne i oljesektoren, og sikre reell grønn vekst i Norge slik De Grønnes statsbudsjett ville gjort, er ikke noe man kan ta opp retorisk etter at statsbudsjettet er i havn.

Jobben er stor, og det trengs en ordentlig plan for å skape grønne arbeidsplasser, slik som den De Grønne la fram under valgkampen.

De Grønne er de første til å applaudere gode enkelttiltak fra regjeringen: Batterier til ferjer og fiskebåter, hydrogen og elbil-satsing, grønnere offentlige innkjøp og tilrettelegging for grønne datasentre. Alt dette er bra!

Men å slenge rundt seg med løsrevne grønne innovasjoner, og late som det blåblå hus er farget grønt, gir i beste fall et syltynt ferniss av grønnmaling.

Det holder ikke å si de rette tingene, Solberg, vi må også gjøre dem.