Groovet er i hjertet

Medrivende, slepen funkkveld.

KONSERT: Tinariwen må sies å ha opplevd en crossovereffekt, som i det ulne verdensmusikkbegrepet stort sett har vært forbeholdt kubanske pensjonister. Med jevnt over høye plassering for «Aman Iman» på fjorårets årsoppsummeringer og et voldsomt liverykte, burde det selvsagt vært mye mer folksomt enn det var på Rockefeller i går kveld. Men et crossovergjennombrudd i disse dager betyr egentlig ikke mer enn noen tusen solgte plater her til lands.

Minimalistisk

Tinariwen er – uavhengig av størrelsen på gjennombruddet – fortsatt en «må se»-attraksjon. Å prøve å beskrive hva de holder på med musikalsk kan fort lede galt av sted, enten man roter seg inn i ørkenmetaforenes minelagte territorium eller famler etter håndgripelige «vestlige» referanser. Skal man likevel ta sjansen på sistnevnte, så byr en kveld med Tinariwen på en J.J. Cale-aktig tilbakelenthet, minimalistiske gitargrooves, slepen funk, skitten blues, repetitiv krautrock og dronende folk. Og sannelig noe rapping hvor man kunne ane Missy Elliott som markør. Ikke rart de crosser over, kanskje.

En slik måte å oppsummere Tinariwens musikk er likevel like meningsløs som å snakke om sanddyner, telt og kameler, i den forstand at det er revnende likegyldig hva de til enhver tid låter som.

Deres grooveforståelse, episke anslag og repetisjonsteknikker er eksklusiv og særegen nok, til å være tilsynelatende flytende musikk er den også skarpskårent fokusert, spilt i en minimalistisk stil som i høyeste grad er kvalifisert som less is more av ypperste slag – det tørre gitarsoundet, en fullblods rytmeopplevelse på én tromme og korister med utsøkt timing, sving og kraft.

Rått gode

I alt dette ligger kanskje også svaret på gåten om deres stigende popularitet. De er rett og slett et rått godt band, helt uavhengig om man tilnærmer seg dem med world music-perspektiv, med rockører eller med soul/funk-skoene på. Berberflagget som stadig sendes til og fra scenen, klærne og en språklig barriere er i grunnen nok eksotika, musikken trenger ikke å skrives på den kontoen.

Tinariwen live er en opplevelse, og på Rockefeller i går var de sin egen beste referanse.