Groovy doktorgrad om James Brown

Funky: Lørdag disputerer Anne Danielsen i Universitetets aula, Oslo. Emne: «Nærvær og nytelse - en studie i funkgroovene til James Brown og Parliament».

- Det er to grunner til at jeg skriver avhandling om James Brown og funkmusikk, sier musikkviter og doktorgradsstipendiat Anne Danielsen.

- Den personlige er at jeg har vært fascinert av funk som musikkform helt siden jeg begynte å spille selv. Den andre, og det som gjør funk interessant som et emne for kulturvitenskapene, er at musikkformen kan by på en type opplevelse som åpenbart har vært attraktiv for et hvitt, vestlige rockpublikum i hele etterkrigstida, det å hensette seg til en groove der tid og sted oppheves.

- Før vi går videre: Har du funnet et godt norsk ord for «groove»?

Funk

  • I likhet med «rock» og «jazz» er ordet «funk/funky» opprinnelig negativt ladet, med seksuelle overtoner, og som betegnelse på noe nedrig, skittent, illeluktende. Med tida har ordet også fått positiv ladning som betegnelse på noe «hipt», «swingende» og «sjelfullt», og har framfor alt gitt navn til en rytme-sterk, afro-amerikansk (danse)musikkform med utspring i 60-åras soulmusikk.

- Nei. Jeg har prøvd «det grunnleggende rytmiske mønsteret», men da forsvinner jo hele den performative dimensjonen.

- Et mysterium

Anne Danielsen var sanger i bandene Ung pike forsvunnet og Duck Spin, der hun også komponerte og arrangerte. Hovedfagsoppgaven hennes (1993) handler om Prince, mens doktoravhandlingen bygger på analyser av klassiske James Brown-låter fra 1967- 74 samt av Parliament (P-funk) fra midten av 70-tallet. Prøveforelesningen (fredag) har tittelen «Party for Your Right to Fight- etikk og estetikk i musikken til Public Enemy».

- Det var mye annen pop-/rockmusikk som jeg skjønte bedre, funk var et mysterium. Funkgrooven var noe nesten magisk. Når vi prøvde oss på funk, fikk vi det til inntil et visst punkt, men klarte ikke det lille ekstra, sier Anne Danielsen.

Funky groove

- Jeg har prøvd å finne ut hva slags rytmisk mønster som gjør at noe blir til en funky groove, og hva som skjer med oss når vi gir oss hen til den.

- Hva fant du?

- De små, rytmiske forskyvningene er én viktig faktor. Én forutsetning er et visst innslag av kryssrytmer, to rytmer som ligger oppå hverandre og slåss om oppmerksomheten. Den ene må være dominerende, den andre må hele tida presse hovedrytmen. Det er for øvrig et fellestrekk for mye god dansemusikk.

- Hovedrytmen i funk er en grei fire fjerdedel?

- Ja, med en tung ener (det første slaget i hver takt. red.anm.) Toer'n, treer'n og firer'n er ganske lette i forhold.

- Dårlig funk virker ofte monoton. Er det fordi kryssrytmene ikke gjør jobben skikkelig?

- Jeg tror det. Noe av det som skjer når funk går over til å bli disko, er at den konkurrerende rytmen blir nullet ut. Når hovedrytmen får dominere og alle fire slag blir like, mister du dybden i rytmikken, Det gir en helt annen grunnfeeling. Det er heller ikke nok at en funkgroove har et bestemt rytmisk mønster, du må spille det på en helt bestemt måte, presse hovedrytmen ved å plassere slagene litt foran og litt bak beatet i forhold til visse regler.

Presis sanger

- Det gjelder ikke bare for trommeslagere og bassister?

- Nei, for alle musikerne i en funkbesetning, sangerne inkludert. Når James Browns bidrag til grooven er så viktig, er det fordi han rytmisk er en ekstremt presis sanger. Det har vært lite oppmerksomhet rundt det rytmiske aspektet ved sang i vår del av verden, men syngemåten er uhyre viktig for at ting skal swinge.

- Men ener'n er der den er?

- Ener'n er veldig interessant. Grovt sett er det ikke tvil om hvor den tunge ener'n ligger, men nettopp fordi flere instrumenter presser den i hver sin retning, er det vanskelig å skjønne nøyaktig hvor den befinner seg. Etter hvert som funk utviklet seg som stil, svellet ener'n mer og mer ut, til den ikke lenger er et punkt, men mer det jeg kaller en liten musikalsk gest.

- Hva er det funk gjør med oss?

- Tilbyr en slags intensitet, et nærvær. Hvis du hører funk i de rette omgivelsene, på et dansegulv eller en god konsert, kan du bli totalt absorbert i den musikalske opplevelsen. Du blir fullstendig hengitt til noe annet enn deg selv, og den typen erfaring tror jeg vi tørster etter. Slike musikalske opplevelser har vært et slags fristed fra den vestlige kulturens dominerende verdier: intellekt, fornuft, kontroll, orden. Og vi har alltid hatt et sterkt behov for å leve ut den andre siden og slippe litt på kontrollen. Det henger nok også sammen med både det dype, kroppslige velværet ved å være i en funkgroove over tid - og mange andre groo-ver for den saks skyld - og følelsen av at tid og sted nesten opphører å eksistere. Den oppsluktheten i nået er en erfaring som jeg tror er verdifull og etterlengtet.

- Lite sofistikert

- Hvordan har det akademiske miljøet reagert på at James Brown dukker opp i en doktordisputas?

Anne Danielsen

  • Født i 1963.
  • Musikkviter, doktorgrads-sstipendiat ved Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo. Studier ved University of California (1997).
  • Tidl. sanger/musiker (Ung pike forsvunnet (1982- 86), Duck Spin (1987- 90). Arbeidet i P2 (1994- 95) med pop og rock.
  • Gift med journalist og eksmusiker Tellef Øgrim. To barn (5 og 9 år).

- Veldig delt. For mange fortoner det seg nok som helt gærent å skrive en doktoravhandling om funk, for andre er det på høy tid at det skjer. En grunn til at det har vært en viss motstand mot å studere funk og mange av de svarte musikkformene, er nok synet på denne musikken som svært enkel og lite sofistikert. Det, kombinert med et syn på svart kultur som noe litt primitivt og barbarisk - og i Vesten har det synet en lang tradisjon - har ført til at musikkformens tekniske raffinement er blitt fullstendig oversett. Den rytmiske kompleksiteten på mikronivå har vært ganske usynlig, og musikken er blitt bedømt deretter.

- Er du akademiets representant i musikken eller musikkens representant i akademiet?

- Jeg oppfatter meg nok som det siste, sier Anne Danielsen, som snart skal i gang med et nytt forskningsprosjekt: Om forholdet mellom musikkteknologi og afroamerikanske musikktradisjoner i de nye danserytmene på 90-tallet.

<B>KONGEN:</B> James Brown troner øverst i funkens kongerekke. Her åpner han Woodstockfestivalen i 1999, i den gamle flyvåpenbasen i Rome, New York.
<B>DOKTOR FUNK:</B> Etter seks års studium av James Brown og andres funkmusikk tar Anne Danielsen doktorgraden lørdag.