Groovy doktorgrad om James Brown

Funky: Lørdag disputerer Anne Danielsen i Universitetets aula, Oslo. Emne: «Nærvær og nytelse - en studie i funkgroovene til James Brown og Parliament».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

- Det er to grunner til at jeg skriver avhandling om James Brown og funkmusikk, sier musikkviter og doktorgradsstipendiat Anne Danielsen.

- Den personlige er at jeg har vært fascinert av funk som musikkform helt siden jeg begynte å spille selv. Den andre, og det som gjør funk interessant som et emne for kulturvitenskapene, er at musikkformen kan by på en type opplevelse som åpenbart har vært attraktiv for et hvitt, vestlige rockpublikum i hele etterkrigstida, det å hensette seg til en groove der tid og sted oppheves.

- Før vi går videre: Har du funnet et godt norsk ord for «groove»?

Funk

  • I likhet med «rock» og «jazz» er ordet «funk/funky» opprinnelig negativt ladet, med seksuelle overtoner, og som betegnelse på noe nedrig, skittent, illeluktende. Med tida har ordet også fått positiv ladning som betegnelse på noe «hipt», «swingende» og «sjelfullt», og har framfor alt gitt navn til en rytme-sterk, afro-amerikansk (danse)musikkform med utspring i 60-åras soulmusikk.

- Nei. Jeg har prøvd «det grunnleggende rytmiske mønsteret», men da forsvinner jo hele den performative dimensjonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer