JEG VET HVEM DU ER: Nifs grøsser der den islandske naturen spiller viktig rolle. Vis mer

Anmeldelse film «Jeg vet hvem du er»

Grøssende nifst fra Island

Et tåkelagt landskap skremmer mer enn de døde sjelene.

«Jeg vet hvem du er»

4 1 6

Grøsser/thriller

Regi:

Óskar Thór Axelsson

Skuespillere:

Jóhannes Haukur Jóhannesson, Elma Stefania Augustsdottir

Premieredato:

23. mars 2018

Aldersgrense:

18 år

Orginaltittel:

«Ég man þig»

«Overnaturlige fenomener i nifst vakre naturbilder.»
Se alle anmeldelser

FILM: Det islandske landskapet er som skapt for skrekkfilmer. I grøsseren «Jeg vet hvem du er» spiller naturkulissene en vesentlig rolle for stemningen. Grå himmel, grå fjell, grått hav, fraflyttede hus med mer enn et steinkasts avstand, øde kirkegårder, vandaliserte kirker, tåke. Og selvsagt – i vår moderne tid – null mobildekning.

Krimdronning

Filmen er basert på en roman av Islands krimdronning Yrsa Sigurdardóttir. Hun lefler mer enn gjerne med det overnaturlige i bøkene sine. I Óskar Thór Axelssons filmversjon av «Jeg vet hvem du er» manifesterer det seg tydeligst som kristenkors risset inn i ryggen på ofre som har begått selvmord eller omkommet i ulykker.

Felles for disse ofrene, som er eldre mennesker, er at de som barn deltok i mobbingen av en klassekamerat som deretter forsvant sporløst for aldri å bli gjenfunnet. Folk forsvinner jo ikke på Island, sier psykiateren Freyr (Jóhannes Haukur Jóhannesson), som selv har opplevd at hans egen sønn er søkk borte. Her er altså to parallelle mysterier i to ulike tidsepoker.

Bortkomne barn

Og her er to forskjellige historier som gradvis flettes i hverandre. I begge tilfeller hjemsøkes de berørte av plutselige åpenbaringer av barneskikkelser. Særlig creepy blir det når skikkelsene viser seg på det gudsforlatte stedet Hesteyri nord på Island, der tre unge mennesker har kjøpt et falleferdig hus som de planlegger å bygge om til pensjonat. I denne ruinen utspiller det seg galskap både i nåtid og fortid. Her rykkes kors opp fra gravsteder, her knirker det i golvplanker, her faller folk ned gjennom skjulte kjellerlemmer.

Vakre bilder

Psykiateren Freyr vet at sønnen er død, men slutter aldri å lete. Idet han blir involvert i etterforskningen av dødsårsaken til ofrene med korsmerker, flettes det uvirkelige i deres skjebne sammen med forsvinningen av hans eget barn. Når han så blir presentert for en dresskledd advokat som forklarer hvorfor bortkomne døde aldri får fred før de blir funnet, hever psykiateren et øyenbryn eller to. Vi også.

Men dette er grøssende grøss, så slikt må vi jo kjøpe. Og som nevnt, det øde islandske tåkelandskapet, her i Jakob Ingimundarsons nifst vakre bilder, kan skremme fanden på flatmark.