Grotesk humoreske

Forfatterperspektivet er noe originalt i Martha Cerdas hyperrealistiske fortelling, der vi gjennom nesten to generasjoner følger Mexicos historie sett gjennom et ufødt barns årvåkne øyne.Cerda ble født i Guadalajara i 1945. Hun grunnla bl.a. Mexicos forfatterforening og har tidligere utgitt fem romaner, hvorav en, «Fru Rodriguez og andre verdener» er oversatt til norsk.

Og det er noe umiskjennelig latinamerikansk i denne fortellingen, der vår lille jeg-person, som unnfanges i 1943, venter i hele førti år før han vil ut. Dette fordi hans mor og far ufrivillig skilles ad, og vår forteller vil se dem gjenforent før han kommer. Han er også redd for å ødelegge sin vakre, skuespillerdrømmende mors figur om han begynner å vokse.

Uteligger

Etter hvert er ikke det så farlig lenger, for moren, landsbyjenta som forsøker å overleve i Mexico by, mister både drømmene om Hector og skuespilleriet, og fortellingen blir noe grotesk når den middelaldrende moren i årevis vandrer rundt som en sullende og høygravid uteligger.

For også da vegrer den lille seg, idet han kommer til å skrape et lite kikhull i navlen på moren og med egne øyne se hva slags liv som venter ham: limsniffende guttunger og tiggende ungjenter.

Blodig

Ved siden av å være en fortelling om Mexicos blodige historie, om skiftende diktaturer, jordskjelv, fattigdom, så er dette også en fortelling om kjærlighet. For Cerda har lekt med tanken på å skru tida tilbake når vi i annen halvdel får høre faren Hectors historie, samtidig som tida går bakover inntil vi ender i 1943, og det som kan bli en lykkelig slutt - eller en ny begynnelse. Men dette er også en grotesk humoreske om morsbinding. For når vår lille jeg-person endelig ristes ut under jordskjelvet i 1985, da kuttes aldri navlestrengen og blir som en løpestreng den lille har til den grotesk fordrukne moren, som ettersom tida går (bakover), blir vakrere og vakrere inntil jeg-personen forelsker seg i henne.

Kanskje er boka mer underholdende for folk med et visst kjennskap til Mexico, her er stadige internmeksikanske henvisninger til tegneserier, forfattere, hendelser. Men for all del, boka er morsom, den - og litt annerledes - i et marked som kanskje begynner å bli noe mettet på hyperrealistisk latinamerikansk surrealisme.