Groteske typer

Absurd karakterologi i leseverdig bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Han var av granitt, hjerte hadde han kun i bokstavelig mening». Denne karakteristikken gis av den gjerrige sakfører og pengeutlåner Dreverhaven i den nederlandske forfatteren F. Bordewijks «Karakter». Romanen regnes som en klassiker innen nederlandsk litteratur, og er filmatisert og dramatisert som fjernsynsserie. «Karakter» er lagt til mellomkrigstidas Rotterdam, og er en selsom utviklingsroman om den grusomme Dreverhavens uekte sønn Katadreuffe. Han er avlet etter at Dreverhaven - så gjerrig at han ikke engang tar av seg frakken - gir etter for kjødets lyst og nærmest voldtar tjenestepiken Joba. Hun er «en pike av ren rase», og velger å oppdra unge Katadreuffe selv. Forholdet mellom mor og sønn er kaldt og taust, fordi deres karakterfasthet gjør at de bare irriterer hverandre.

Tidsånd

Mer enn noe annet gir «Karakter» et bilde av mellomkrigstidas tidsånd, og den tvetydige bestemmelsen av mennesket etter rase og karakter. Et menneskebilde som for oss virker like grotesk som det er komisk: «Forretningsmannen er av naturen kraftig bygget og må passe vekten». Bondebrødrene hadde «utholdenhet uten hode eller fantasi, (og) det sløve renskrivningsarbeidet var det de egnet seg best til». Eller den lille jenta som har en hes stemme som var «typisk for barn av lavere lag». Til tross for disse uhyggelige karakterstikkene, var Bordewijk en samfunnskritisk forfatter. Dreverhavens hus er «en borg drektig av uhygge», og lagt til Rotterdams uhyggelig fattigstrøk. Her florerer sykdom og sult, og folk kastes på gata for et godt ord. Eller i Dreverhavens tilfelle, «for vågemotets skyld». Sammen med sin medhjelper med en kjeft så svær at barna blir vettskremte, kaster han ut de aller fattigste i et tvetydig håp om å bli dolket i ryggen. For om han fysisk har visse likheter med en ond dickensk gjerrigknark, er boka skrevet etter at «det ubevisste sjæleliv» gjorde sitt inntog i litteraturen. Her er psykologiske finesser og billedlige karakterstikker som både i stil og innhold likner Hamsun. For eksempel den bunnsolide Sellanraa-aktige enfoldige kapteinen; «en bit brakkvann, et levende stykke havn».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer