Grov munnbruk

SPRÅKSTRID: Ettersom Steinulf Tungesvik, lederen i Noregs Mållag (Dagbl.13.10.), er så grov i munnbruken og vil «skyta ned mediafiguren Vinje som professor og språk-ekspert», gjelder det for meg å handle mens det ennå er liv. Det som denne gang opptenner vrede i Tungesviks sinn og får ham til å uttrykke avsky for meg og alt mitt vesen, er Dagblad-artikkelen 8.10. om «NS, riksmålet og høgnorsken». Artikkelen var en forkortet versjon av et kapittel i min bok «Ut med språket» (2005), og siden jeg dessuten om kort tid utgir et skrift med uførligere dokumentasjon om samme emne, nøyer jeg meg her med følgende anførsler:Einar Haugen skriver i standardverket «Riksmål og folkemål» under henvisning til Arne Falk (Norsk Tidend 5.6.46), at Quisling ville «gjere nynorsken til einaste riksmål i landet, berre nynorsken vart lagt nærare gamalnorsken». Falk hadde fått den beskjeden av NS-folk som var misfornøyd med redaktør Falks holdning til nyordningen. De samme folkene minnet Falk om at rettskrivningsinitiativet til NS var «eit stort nasjonalt tiltak i samsvar med dei vedtak som Noregs Mållag har gjort frametter åra», og at høgnorskmennene Sigvat Heggstad og Johan Fredrik Voss «hjelpte til».

NS VILLE HA «et høinorsk høvisk samnorsk så snart som mulig», og kulturminister Gulbrand Lunde var den energiske pådriver. Han mente og sa gang på gang at diftonger (steinrøys, hauk), hunkjønn på -a (bygda, gata) og former som høg, heim, veg burde foretrekkes i bokmål. De er nemlig norske, sa Lunde.Det passet derfor bra at det var høgnorskmannen Heggstad og samnorskmannen Rolf R. Nygaard som drev fram arbeidet. Men det ble så mye rot og røre underveis at senere observatører har bedømt selve resultatet forskjellig. Både de som har ment at NS-rettskrivningen gikk i konservativ retning og således forsinket tilnærmingen, og de som har sett på NS-initiativet som en fortsettelse av samnorskstrevet, kan finne kildegrunnlag for sin oppfatning. For bokmålets del gikk bestemmelsene nemlig hit og dit. Men for nynorsken var NS-rettskrivningen udiskutabelt et skritt i konservativ eller høgnorsk retning.