Anmeldelse: Abigail Dean, «Jente A»

Grufull boksensasjon

Det verste med denne originale og gruoppvekkende krimmen er at den er inspirert av virkelige hendelser.

ABIGAIL DEAN: Den britiske forfatteren brakdebuterte med krimboka «Jente A», som også skal bli tv-serie. Foto: GURSLI BERG / NICOLA THOMPSON
ABIGAIL DEAN: Den britiske forfatteren brakdebuterte med krimboka «Jente A», som også skal bli tv-serie. Foto: GURSLI BERG / NICOLA THOMPSON Vis mer
Publisert

13 år gamle Lex ligger lenket fast i en illeluktende, fuktig seng. Rommet er iskaldt og forsøplet, vinduene dekket for med papp og Lex selv er underernært og forslått. I senga ved siden av ligger lillesøsteren Evie i en enda verre forfatning. Lex innser at de kommer til å dø om hun ikke gjør noe. På mirakuløst vis klarer hun å rømme, og får varslet politiet. Da politiet kommer til det råtne og stinkende huset har «fangevokteren» - faren til Lex - tatt livet av seg, mens den tafatte moren sitter og hylgråter over liket hans.

Tematikken i «Jente A» er så fryktelig at jeg egentlig vegrer meg for å lese den type bøker. Enda verre blir det av at forfatteren skal være inspirert av såkalt «true crime».

Handlingen i boka har påfallende og uttalte paralleller til en uhyggelig sak i California, der ekteparet Turpin ble dømt til livstid i fengsel for ekstremt grov mishandling av tolv av sine tretten barn.

Noe som ikke stemmer

Handlingen i britiske Abigail Deans debutroman er lagt til Hollowfield i England, nærmere tjue år etter at Lex klarte å rømme. Lex har nå blitt en suksessfull New York-advokat. Hun blir oppringt fra fengselet med beskjed om at moren nå er død, som har utpekt henne som testamentfullbyrder. Lex bestemmer seg for å lage «Skrekkens hus» om til et senter for barn, men da må hun ha tillatelse fra sine søsken. De sju barna fikk av politiet navn etter alder; fra Gutt A til D, og jente A til C, og kapitlene er inndelt etter disse navnene.

«Jente A» er ingen alminnelig psykologisk krim. Vi vet med en gang at Lex klarer å rømme, og handlingen dreier seg i stor grad om hvordan det har gått med hver av barna. Storebroren Ethan – Gutt A – har gjort seg en karriere på sin fryktelige oppvekst, og skriver artikler om tilgivelse. Nå skal han gifte seg med vakre og kanskje naive Ana. Vi skjønner raskt at det er noe som ikke stemmer, blant annet var han den eneste som slapp å bli lenket fast.

Det er også søsteren Jente B, Delilah, som nærmest virker upåvirket av det som har skjedd. Det som gjør mest inntrykk er likevel Lex’ forhold til lillesøsteren Evie, der vi blant annet får innblikk i deres virkelighetsflukt, gjennom ei bok om gresk mytologi som Lex har gjemt unna. Av faren får de bare lese Bibelen, og fortellingen avdekker langsomt hvordan barnas oppvekst snevres inn av farens mange nederlag og ydmykelser, økende stormannsgalskap og religiøse vanvidd – som altså ender med ren tortur.

Dagligdags språk

Den kritikerroste boka har havnet på topp på bestselgerlistene både i USA og England. Noe av årsaken er den originale tilnærmingen og psykologiske dissekeringen, som gjør at boka ikke oppleves spekulativ. Men det er like mye språket. De mest dramatiske hendelser er fortalt i en dagligdags likefram og lett tone, som gjør desto sterkere inntrykk.

«Måten far beveget seg på, minnet meg om krokodiller i naturprogrammene jeg likte den gangen. De holdt kroppen i ro helt til byttet berørte vannet. Far reiste seg, kastet seg over bordet og slo Ethan med håndbaken, hardt nok til å velte ham av stolen og sende en sprut av blod utover bordet.»

Lex snakker også med den største selvfølge om «bindetiden» - da faren fant det for godt å måtte binde barna så de ikke skulle stikke av.

I tillegg er oversettelsen en ren nytelse. Engelsk er som kjent et språk med langt flere dagligord og nyanser enn vårt, men også vi har en skattkiste av vakre ord og vendinger. De har Kirsti Vogt funnet fram til, i denne på alle vis anbefalelsesverdige boka:

«Jeg hadde husket den engelske sommeren som forsagt, og hver gang jeg gikk ut, ble jeg overrasket over djerv, blå himmel.»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer