Anmeldelse: Kinofilmen «Herself»

Grufullt og realistisk om partnervold

Regissør Phyllida Lloyd har laget et litt trygt sosialrealistisk drama om fattigdom og vold mot kvinner.

RESSURSTERK: Når samfunnet svikter må irske Sandra ta skjebnen i egne hender. Video: Another World Entertainment Vis mer
Publisert

«Herself»

Drama

Regi: Phyllida Lloyd
Skuespillere: Clare Dunne, Harriet Walter, Conleth Hill og Cathy Belton
Premieredato: 9. juli
Aldersgrense: 12
Orginaltittel: «Herself»

«Rørende sosialrealistisk drama om partnervold.»
Se alle anmeldelser

FILM: Det har vært mange anledninger til å bli minnet på hvor avhengig man er av både andre og velferdsstaten i det siste.

Men om vi siden 2020 har hjulpet hverandre best ved å holde oss unna, handler «Herself» om hvordan vi hjelper andre ved å være til stede.

I regissør Phyllida Lloyds («Mamma Mia!» og «The Iron Lady») nye sosialrealistiske drama møter vi den irske tobarnsmoren Sandra (Clare Dunne). Hun har akkurat klart å forlate sin voldelige partner, men har på tross av flere deltidsjobber problemer med å forsørge seg selv og barna. For å bli uavhengig fra sin tidligere partner, er hun avhengig av både offentlig støtte og egen vilje. Det viser seg å bare være sistnevnte hun kan stole på.

TROVERDIG: Clare Dunne gjør en overbevisende jobb som tobarnsmoren Sandra. Foto: Amazon Prime.
TROVERDIG: Clare Dunne gjør en overbevisende jobb som tobarnsmoren Sandra. Foto: Amazon Prime. Vis mer

Medmenneskelig drama

Når byråkratiet og det sviktende irske velferdssystemet ikke klarer å skaffe familien et sted å bo, tar nemlig Sandra saken i egne hender. Hun finner en internett-oppskrift på å bygge et billig hus, og ber sine medmennesker om hjelp.

Det er det menneskelige dramaet og de solide skuespillerprestasjonene som bærer «Herself». Hovedrolleinnehaver Dunne, og Molly McCann og Ruby Rose O'Hara som spiller hennes to barn, utfører rollene sine på en levende og troverdig måte. Spesielt gode, ja til og med viktige, er voldsscenene som tegner et grufullt og realistisk bilde av partnervold. Gode er også scenene som viser Sandras PTSD.

Det svikter litt mer i selve handlingen, og spesielt den siste tredjedelen av filmen faller litt fra hverandre. Regissør Lloyd sier lite om hvorfor man må kjempe så hardt for å klare seg i det moderne Irland, eller hvordan livet er for dem som ikke er like ressurssterke som Sandra. I stedet ender filmen til slutt opp med å bli et helt OK sosialrealistisk drama, som dessverre henfaller til en del klisjeer.

«Herself» er likevel en fin, viktig og til tider rørende film. Den hadde vunnet på å utforske strukturene rundt filmens univers, eller turt å ta flere sjanser i historiefortelling og plott. Phyllida Lloyd har laget en film det er verdt å se, men kanskje ikke mer enn én gang.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer