HATPRAT: Statsrådenes facebookvegger er ofte et sørgelig skue. Rasisme og konspirasjonsteorier om muslimer er lett å finne. Dette står i en forbløffende grell kontrast til den nasjonale strategien regjeringen selv lanserte mot hatefulle ytringer i 2015, skriver artikkelforfatteren. Foto: Skjermdump
HATPRAT: Statsrådenes facebookvegger er ofte et sørgelig skue. Rasisme og konspirasjonsteorier om muslimer er lett å finne. Dette står i en forbløffende grell kontrast til den nasjonale strategien regjeringen selv lanserte mot hatefulle ytringer i 2015, skriver artikkelforfatteren. Foto: SkjermdumpVis mer

Grumset på statsrådenes Facebook-sider

Regjeringa må feie for egen dør i kampen mot hatefulle ytringer.

Meninger

Ganske jevnlig kikker jeg innom kommentarfeltene under ulike statsråders offisielle poster på Facebook. Det er ofte et sørgelig skue. Rasisme og konspirasjonsteorier om muslimer er lett å finne. Dette står i en forbløffende grell kontrast til den nasjonale strategien regjeringen selv lanserte mot hatefulle ytringer i 2015. Der kan vi blant annet lese at regjeringa, på dette tidspunktet bestående av FrP og Høyre ville «Arbeide for at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer».

Spaltist

Anna Kvam

er filosofistudent, medlem av Miljøpartiet De Grønne og tidligere ungdomspartileder.

Siste publiserte innlegg

Strategien leverer en bunnsolid problembeskrivelse: Vi lever i et samfunn hvor digitalisering av mediesektoren og tilgangen på sosiale medier kan skape en helt ny dynamikk med voldsomme bølger av hets og trusler som rammer enkeltpersoner og enkeltgrupper. Gjerne de som fra før er underrepresentert i folkevalgte organer.

Regjeringas strategi viser at det ikke skorter på forståelse av problemet. Både Sylvi Listhaug, statsministeren selv og daværende justisminister Anders Anundsen har satt sin signatur på dokumentet. Da kan vi ikke annet enn tro at de forstår at hatprat på nett er en trussel mot ytringsfriheten. Det er det. De siste ukene har vi kunnet lese om den grove kjønnsbaserte og rasistiske hetsen forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali rammes av. Hetsernes ytringsfrihet begrenser Jirde Alis ytringsfrihet.

Dette føyer seg dessverre inn i et mønster som påvises også i forskningslitteraturen: Rundt en tredjedel av de som rammes av hatefulle ytringer oppgir å vegre seg for å delta i den offentlige debatten igjen. Kvinner og minoritetspersoner er eksra utsatt. Derfor er det gledelig at statsministeren tidligere denne var tydelig i Klassekampen på at det Jirde Ali opplever er fullstendig utålelig. Statsministeren sammenligner det som rammer Jirde Ali med sosial kontroll og æreskultur. I samme slengen påpeker Solberg ironien i at de som nå truer Jirde Ali til taushet, gjerne er de samme som roper høyest om den farlige sosiale kontrollen muslimene prakker på oss.

Solbergs eksplisitte støtte til Jirde Ali er viktig av to grunner. For det første trenger mennesker som er utsatt for sjikane og trusler all den støtten de kan få, for å sikre at de ikke forsvinner fra offentligheten. Vi taper på et mindre mangfold av stemmer i den offentlige debatten. For det andre er Solbergs støtte vesentlig fordi den kommer fra høyeste hold. Det verste med hets og trusler som rammer enkeltpersoner, er at den blir selvforsterkende, når de som rammes tar til motmæle. Hver gang Sumaya Jirde Ali forteller om voldstruslene hun får øker sjansen for at nye voldstrusler strømmer inn. Når bloggeren Sophie Elise velger å dele at hun mobbes og trues med seksualisert vold, så blir neste kommentarfelt enda grovere.

Hver gang en offentlig person som utsettes for hets og trusler adresserer dette, eller «snakker ut», så vet vedkommende at neste bølge kanskje blir verre. Kostnaden ved å si: «Dette er jeg lei av!» er stor. I tillegg er det kanskje ikke så vanskelig å tenke seg at personer som jobber politisk, skriver bøker, eller lager kunst, helst vil bruke tiden sin på nettopp det. Å være «ofrenes ansikt» kampen mot nettrolla kan ta fokus vekk fra det en egentlig vil drive med.

De som rammes av hatefulle ytringer er prisgitt andres solidaritet og innsats, om mobben skal bekjempes. Og derfor trenger vi at de på toppen er med og tar tak. Derfor er det regjeringen som må lede det politiske arbeidet for å sikre at redaktører føler ansvar for hvordan debatter utarter seg i kommentarfeltene på deres plattformer. For å sikre at politiet har ressurser til å følge opp anmeldelser av hatefulle ytringer og trusler på nett. Derfor burde vi forvente av statsministeren at hun nå krever av sine egne statsråder at de går foran som gode eksempler. Det som finnes i enkelte statsråders i forrige og sittende regjering sine kommentarfelt, er veldig grovt, og leses av så mange. Strategien mot hatefulle ytringer blir troverdig nok når til og med regjeringsmedlemmer lar sjikane, mobbing og konspirasjonsteorier bli stående uimotsagt under sine offentlige politiske budskap i sosiale medier.

Regjeringsmedlemmene må rett og slett feie for egen dør. Erna Solberg i sin støtte til Sumaya Jirde Ali. Nå må hun være tydelig overfor egne regjeringsfeller.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook