Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Grumsete gromlyd

Noen band skal bare ikke låte perfekt. Amerikanske Wilco er ett av dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen ruslet hjem, men die hard-fansen til Wilco samlet seg foran scenen og hadde det veldig fint der. Bandet sto for en perfekt avslutning på første dag av årets første store rockfestival. Direkte fra USA for å gjøre bare denne ene jobben, tok de til takke med lånt utstyr.

- Neste gang tar vi med vårt eget utstyr, og da skal vi låte «fucking awesome», forsikret Jeff Tweedy.

Og så ble det fucking bra, uansett!

Trøkk

Vi som var så heldige å høre Tweedy og Jay Bennett under en eksklusiv intimkonsert på Smuget tidligere i år, regnet med at vi hadde noe stort i vente. Med hele bandet på plass ble det selvfølgelig atskillig mer gitarbasert rocktrøkk, med sløyt orgel og fine harmonier som Beatles ikke kunne gjort stort bedre. Og det var akkurat det vi trengte før vårherre slokte lyset i går kveld.

Litt grums i lydbildet gjorde ingen ting, for det hadde ikke vært riktig om den ikke hadde vært der.

Wilco er rølp med substans, og sånn er også kritikerroste «Summerteeth» - plata som dannet grunnlaget for gårsdagens konsert.

Men det er klart, bandet hadde ikke vært det samme uten et vell av gode låter som i går kom på rekke og rad; fra åpningen «Via Chicago» og «How to Fight Loneliness» via «Nothings'evergonnastandinmyway» (puh!), «Shot In the Arm» og «Can't Stand It» til fantastiske «She's a Jar».

Woody Guthrie

Tweedy skapte med bandet Uncle Tupelo og plata «No Depression» en ny sjanger innenfor såkalt alternativ country. Den nye plata er mer pop og rock, men countryfeelingen smyger seg inn i en liten sekvens fra plata «Mermaid Avenue» - der Wilco og Billy Bragg satte ny musikk til gamle, ukjente Woody Guthrie-tekster.

Et fint brekk i en konsert som ellers luktet rock'n'roll fra start til mål. Det trengte vi, etter en dag med mye pen lyd fra scenen i Frognerbadet.