Amerikanske Joyce Carol Oates nevnes jevnlig som kandidat til Nobelprisen i Litteratur. Den anerkjente forfatteren og professoren i skrivekunst, født i 1938, har et mangfoldig forfatterskap. Romanen «Svart vann» ble utgitt i USA i 1992, og kommer nå for første gang på norsk, i Tone Formoes stødige oversettelse. Boka var en av finalistene til den høythengende Pulizer-prisen, og er en fascinerende, intens, og også tidvis klaustrofobisk affære.

Fatal tiltrekning

Handlingen er lagt til en fiktiv, amerikansk ferieøy der den unge journalisten Kelly feirer 4. juli med bestevenninnen og et knippe andre. Inn i den solfylte dagen med hav, drinker og sanddyner, ankommer en berømt senator. Kelly trekkes mot ham, slik han trekkes mot henne. De snakker politikk og kysser så vidt. Han er eldre enn henne, men utstråler en ydmyk autoritet som betar Kelly og «var et så fysisk nærvær» med sin guttaktige framtreden, solbrune hud og hvite smil. Da kvelden kommer forlater de selskapet i bil. Han er ikke edru. Turen blir fatal.

En grumsete historie

Selv om Oates har lagt handlingen til åttitallet er parallellene til Chappaquiddick-skandalen i 1969, der senator Ted Kennedy og en ung kvinne kjører av veien og ut i vannet, åpenbare. Kvinnen, som tidligere arbeidet for Robert Kennedy, dør. Kennedy redder seg selv, forlater åstedet og anmelder ulykken først ti timer senere. Tid nok til å bli edru, og til å alarmere hele Kennedy-apparatet som jobber for å minimere skaden – hvis man skal spekulere. Det er det mange som har gjort.