Anmeldelse: Joyce Carol Oates - «Svart vann»

Grumsete historie basert på Kennedy-skandale

Intens roman om ung kvinne som betas av mektig mann

AMERIKANSK NESTOR: Joyce Carol Oates nevnes ofte som kandidat til Nobelprisen i Litteratur. Hennes roman "Svart vann" fra 1992 bygger på en faktisk hendelse i Kennedy-klanen, og kan leses som en advarsel til unge kvinner som tenker: «nå som jeg har vekket ditt begjær, kan jeg ikke avvise deg».
AMERIKANSK NESTOR: Joyce Carol Oates nevnes ofte som kandidat til Nobelprisen i Litteratur. Hennes roman "Svart vann" fra 1992 bygger på en faktisk hendelse i Kennedy-klanen, og kan leses som en advarsel til unge kvinner som tenker: «nå som jeg har vekket ditt begjær, kan jeg ikke avvise deg». Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Amerikanske Joyce Carol Oates nevnes jevnlig som kandidat til Nobelprisen i Litteratur. Den anerkjente forfatteren og professoren i skrivekunst, født i 1938, har et mangfoldig forfatterskap. Romanen «Svart vann» ble utgitt i USA i 1992, og kommer nå for første gang på norsk, i Tone Formoes stødige oversettelse. Boka var en av finalistene til den høythengende Pulizer-prisen, og er en fascinerende, intens, og også tidvis klaustrofobisk affære.

Fatal tiltrekning

Handlingen er lagt til en fiktiv, amerikansk ferieøy der den unge journalisten Kelly feirer 4. juli med bestevenninnen og et knippe andre. Inn i den solfylte dagen med hav, drinker og sanddyner, ankommer en berømt senator. Kelly trekkes mot ham, slik han trekkes mot henne. De snakker politikk og kysser så vidt. Han er eldre enn henne, men utstråler en ydmyk autoritet som betar Kelly og «var et så fysisk nærvær» med sin guttaktige framtreden, solbrune hud og hvite smil. Da kvelden kommer forlater de selskapet i bil. Han er ikke edru. Turen blir fatal.

En grumsete historie

Selv om Oates har lagt handlingen til åttitallet er parallellene til Chappaquiddick-skandalen i 1969, der senator Ted Kennedy og en ung kvinne kjører av veien og ut i vannet, åpenbare. Kvinnen, som tidligere arbeidet for Robert Kennedy, dør. Kennedy redder seg selv, forlater åstedet og anmelder ulykken først ti timer senere. Tid nok til å bli edru, og til å alarmere hele Kennedy-apparatet som jobber for å minimere skaden – hvis man skal spekulere. Det er det mange som har gjort.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer