Da Erna Solberg holdt sin første nyttårstale for seks år siden, hadde hun stort sett nøyaktig det samme å komme med som i år – en tannløs og ansvarsfraskrivende oppfordring til folk som sliter psykisk, om å be om hjelp. Da skrev jeg en tekst om en kompis som ble sendt hjem fra psykiatrisk akuttmottak på Vinderen ikke én, men to ganger etter å knapt ha overlevd uten hjerneskade etter å ha hengt seg i stua før jul, og jeg etterlyste noe mer håndfast fra regjeringa og statsministeren.

Bent Høie påstår fremdeles hardnakket at regjeringen har satset på psykisk helse, selv om fagfeltet og eksperter sier det motsatte, og regjeringen prøver fremdeles å holde liv i et slags eventyr om at kuttene de gjør i støtte til uføre, ramponaden av AAP og totalslakten av lavterskeltilbud innen psykisk helse ikke har noen negativ effekt. Tro det den som vil. Jeg vet ihvertfall at jeg personlig ikke ble friskere av å bli hundset med og kjefta på og få strømmen kutta i desember, men det er vel fordi jeg har dårlig innstilling.

Jeg er usigelig lei av å gjenta dette, men en gang til for de på bakerste rad: Grunnen til at folk ikke ber om hjelp når de sliter psykisk, er at vi har laget et system som funker så dårlig at ingen tror på at det er hjelp å få.