Grunnkurs i rikmannsliv

Gårsdagens «Brennpunkt» hadde rett og slett et troverdighetsproblem, mener Dagbladets Håkon Moslet. Hva mener du?

- Norge er et rikt land, men bare ti prosent er virkelig rike, predikerte «Brennpunkt»-redaktør Alf R. Jacobsen med stor troverdighet og tyngde i innledningen til gårsdagens NRK-dokumentar. At programets jetsetter, Kirsten Sundby, på langt nær tilhører landets rikeste, kom aldri fram.

Troverdighetsproblem

Gårsdagens «Brennpunkt» hadde rett og slett et troverdighetsproblem. Hvorfor fortalte ikke dokumentaren at den storslåtte hytta ved havet som Kirsten spankulerte på både i innledningen og i avslutningen av programmet ikke er hennes eiendom, men familiens? Hvorfor fikk vi ikke så mye som et glimt av den franske kjæresten som finansierer mye av moroa?

Tax free-butikken på Gardermoen, der Sundby har sju vakter i måneden, ble presentert i et glimt. Men hvorfor skulle en jetset-kvinne av påstått europeisk storformat måtte behøve å ta en slik jobb? Hva skulle motivet være? Er man fast invetar på sosietetsball på kontinentet pusher man vel ikke parfyme og sprit på reisende? Man handler vel knappest ute på Romerike?

Vel, Kirsten er nok ikke helt som andre sosietetskvinner. Bare så synd at NRK ikke lot seerne få hele virkeligheten. Hadde man valgt å ta med opplysningene om at hun bor i en familieied leilighet og at hun tjente godt under 100000 kroner siste skatteår, kunne det blitt en virkelig god dokumentar om en annerledes ball-gal, norsk dame. De manglende opplysningene og de manglende spørsmålene gjorde at man satt igjen med en haug nye spørsmål.

Underholdende

Ikke for det, «Kunsten å leve» hadde definitivt en rekke underholdende sekvenser. Sundby refset det norske folks manglende evner til å yte service på bensinstasjoner, til å oppføre seg på fly og til å te seg i selskapligheter. Kirsten kaldsvettet ved tanken på at hun skulle ha glemt noen av skoene eller kjolene på vei til Monaco. Herregud! Og det er ikke bare, bare å kle seg, sminke seg, stelle seg, finne rette antrekk til rette sko og vice verca. Det skal innsats til og det skal viljestyrke til.

Sånn sett var dette et helt ok grunnkurs i en vidunderlig kunstig og kulørt verden. Men andre ganger bare trist. For var det en ekte jetsetter «Brennpunkt» hadde funnet seg? Var det kvinnen som kunne fortelle hva galla-livet handler om? Eller en som bare lekte at hun var i den indre kretsen og hevdet at hun hadde stil?

Hadde «Brennpunkt»-redaksjonen laget en ærligere dokumentar ville både Kirsten Sundby og redaksjonen kommet ut av det på hederligere vis.