Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Skole:

Grunnløs PISA-panikk

Dagbladet mener: Statsministeren fortjener kritikk, men ikke på grunn av testresultatene.

Resultatene er inne: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg har fått PISA-resultatene for 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Resultatene er inne: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg har fått PISA-resultatene for 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Det ble ingen jubel i regjeringskontorene da årets PISA-resultater ble presentert. Karakterboka viser nemlig ikke det statsminister Erna Solberg lovet velgerne i 2009, da hun garanterte «et løft i kunnskapsnivået blant norske elever, målt gjennom for eksempel PISA- og TIMSS-undersøkelsene.»

Fasit fra den siste PISA-runden viser at dagens femtenåringer gjør det dårligere enn i 2015 i både lesing og naturfag. Flere elever er havnet i det svakeste sjiktet. Gutter gjør det dårligere enn jentene, og forskjellene ser ut til å øke. Hver femte norske skoleelev skårer på det laveste nivået.

Solbergs test-lovnader står altså til stryk. Det tar seg dårlig ut for et mål- og styringsorientert parti som Høyre. I hvert fall på papiret. Det er lett å trekke slutningen at svakere resultater kommer av at skolen er blitt dårligere på deres vakt.

Men det finnes flere måter å lese resultatene på. Hvis vi sammenligner oss med land som ligner oss selv (rike og velutviklede vestlige samfunn) gjør norske elever det gjennomsnittlig eller litt bedre på alle fagområder. Gjennomsnittlig betyr ikke middelmådig.

Og som forskerne bak rapporten selv skriver: «Det sikreste vi kan si om resultatene, er at de er stabile over tid i alle fagområder.» Regjeringer kommer og går, men trenden består. PISA-resultatene viser at skoler, lærere og foreldre har en jobb å gjøre for å løfte de svakeste elevene, men gir ingen grunn til panikk.

Statsministeren fortjener likevel kritikk for PISA-løftene fra 2009. Men ikke fordi testresultatene ble som de ble i år. Solberg har syndet ved å misbruke testen som en fasit på den førende skolepolitikken.

PISA-testen kan være et nyttig bidrag for forskere og lærere i jungelen av informasjon om skolen, men er uegnet til å felle dom over politikkens effekt. På samme måte som resultatene ikke sier noe om hvilken pedagogisk metode som fungere best, sier de ingenting om regjeringens politikk fungerer, eller hvorfor Finland gjør det bedre enn Norge. Eller hva som overhodet gjør Finland et vellykket PISA-land.

PISA-resultater forklarer ikke hva som er politikkens fortjeneste eller ei.

Det betyr ikke at testen er verdiløs. For forskere og lærere kan testen gi interessant informasjon om hva som foregår i skolen. Testens mange mangler gir heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at vi bør kutte den ut.

Det holder at politikken følger en enkel leveregel: Ikke misbruk resultatene som politisk skyts.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media