GRUNNLOVSJUBILEUM: Dronning Sonja ser på maleriet "Eidsvold 1814" fra Norges første valg under utstillingen "1814 - Spillet om Danmark og Norge" på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
GRUNNLOVSJUBILEUM: Dronning Sonja ser på maleriet "Eidsvold 1814" fra Norges første valg under utstillingen "1814 - Spillet om Danmark og Norge" på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpixVis mer

Grunnlov på innerlomma

Grunnloven kan få ny språkdrakt til 17. mai. Men språkrevisjonen går ikke langt nok.

Kommentar

Det ville være feil å si at grunnlovsforslagene sto sentralt foran valget som rystet nasjonen midt i september i fjor. Få av velgerne kjente derfor til de 38 forslagene som ble lagt fram på 156.storting til endelig beslutning på det 157.
Men nå begynner det å demre for noen hver at det skal skje saker og ting med grunnloven i dens jubileumsår. Viktige forhold mellom stat og individ kan bli regulert i henhold til nye prinsipper og oppfatninger. Menneskerettigheter kan bidra til en lang rekke nye paragrafer.

Alt dette er verdt en debatt også ute blant oss velgere selv om det er for seint å påvirke resultatet ved stemmeurnene. Men hittil ser det ut til at det er forslagene om ny språkreform som vekker størst interesse.
Det er intet å si på det, naturligvis. Språket i grunnloven har jo både filologiske, juridiske og politiske aspekter. Dessuten har det pedagogiske implikasjoner. Vi bør jo alle kjenne grunnloven. Den gir oss som borgere visse rettigheter og plikter som det er greit å vite om.

Men språket i grunnloven har i alle nålevende menneskers levetid vært gammelmodig og til dels uforståelig. Selv nye paragrafer utformes i en språkform som knapt noen behersker i dag, og som knapt noen vil kunne formulere når språkprofessor Finn-Erik Vinje en dag forlater sin jordiske tilværelse.
Derfor ble det for en del år siden tatt initiativ for å undersøke mulighetene for en språkreform. Finn-Erik Vinje var først ute, og skrev ei lita bok, «Frihetens palladium», som er en glimrende innføring i grunnlovens språkhistorie. Vinje allierte seg med blant andre professor Aanund Hylland og utarbeidet en versjon av teksten på moderne bokmål. Den er satt fram som grunnlovsforslag av Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael Tetzschner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da begynte også noen andre av stortingsrepresentantene å interessere seg for språkspørsmålet. Presidentskapet ble bedt om å utrede en modernisering av grunnloven med to språkversjoner: Moderne bokmål og moderne nynorsk.
En komité med professor i juss, Hans Petter Graver, ble oppnevnt. Dessuten ble Språkrådet mobilisert.
Resultatet er at det nå foreligger to bokmålsforslag og ett nynorskforslag til avgjørelse. Vinjes forslag har nok et sterkere bokpreg enn Gravers forslag. Arbeiderpartiets Martin Kolberg skal ha kalt Vinjes forslag «det språket fine fruer på Frogner taler», mens Graver-versjonen er noe mer muntlig, og ligger nært det språket som brukes i norsk presse. Jeg opplever begge som godt norsk.

Med en nynorsk versjon i tillegg, vil en slik revisjon, enten det blir Vinjes eller Gravers form som får gunnlovsflertall på bokmålssiden, gjøre grunnloven tilgjengelig for oss alle. Da kan vi gjøre, som Kong Harald sa i nyttårstalen om sin bestefar, nemlig at han under krigen gikk med grunnloven i lommeformat nær hjertet. Vi kan ta den fram og lese den av lyst eller ved behov. Det syns jeg vil være en fin gest i jubileumsåret.

Det er selvsagt noen som ikke syns noe særlig om en slik språklig revisjon. KrF og Venstre skal være i tvil. Noen mener også at en langt bedre løsning ville ha vært å la det som er vedtatt stå som det står, på dansk, mens nye paragrafer kan skrives på moderne norsk. Da ville vi ha storparten på dansk, rett nok i 1903-utgave, og smått om senn noen paragrafer på moderne norsk. Da ville grunnloven bli et språklig lappeteppe, en språkhistorisk katalog. Men særlig lett tilgjengelig, slik konstitusjonskomiteen og presidentskapet har villet ha det, ville jo en slik tekst ikke bli.

Etter mitt syn ble det fattet en prinsipiell beslutning i 1903 da den språkformen som nå gjelder ble vagt i stedet for den opprinnelige danske tekst som vel var avfattet på et slags normalisert jysk. Etter 1903-reformen er det vanskelig å tenke seg en tekst med forskjellige språkformer alt etter forslagsstillers valg. Grunnlovens tekst bør nok ha en enhetlig språkform også i framtida, enten den er gammelmodig og fremmedartet, eller moderne og rimelig lett tilgjengelig.

Det store problemet som står igjen i de moderne versjonene er at det ikke er foreslått kjønnsnøytrale begrep for kongen, med stor eller liten k. Graver-forslaget opererer med «hun» og «han», i den rekkefølge, og prinsesser nevnes før prinser i oppramsing. Dette er jo så politisk korrekt at det er rørende. Men når vi så med stor sannsynlighet får en dronning om 50 år, er det merkelig at man ikke nå tar skrittet fullt ut og finner kjønnsnøytrale begrep for vår øverste leder. Kan vi ikke kalle hun/han «leder»? Eller rett og slett «regjeringen» eller «statsministeren» der det er logisk.
Jeg for min del har en annen løsning på dette språklige problem. Men da må vi endre statsformen. «President» og «republikk» er tross alt mye mer moderne enn «konge», «monark» eller «kongerike».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook