RIKSFORSAMLINGEN Oscar Wergelands bilde av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 henger i Stortingssalen. Nå skal Grunnloven de nedfelte fornyes.
RIKSFORSAMLINGEN Oscar Wergelands bilde av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 henger i Stortingssalen. Nå skal Grunnloven de nedfelte fornyes.Vis mer

Grunnloven blir lettere å forstå

Fremover bør den fornyes naturlig og gradvis ved at man bruker mer tidsmessig prosa.

Meninger

Min komitékollega Martin Kolberg skriver litt høystemt om fordelene ved å omskrive Grunnloven så den mister forbindelsen med originalteksten slik den har fremstått siden 1903. Når han omtaler dette som et «klassisk klassespørsmål», er det vel kanskje heller Kolbergs eget språk som trenger fornyelse.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Realiteten er at det kommer til å skje endringer i Grunnloven ved innarbeidelsen av forslagene som er fremmet av representantene på basis av Menneskerettighetsutvalgets rapport. Kolbergs argumentasjon synes å hvile på at han ikke har hatt anledning til å se hvilke konsekvenser som de ulike forslagene, når de innarbeides på de steder i grunnloven som er foreslått, f.eks.:

-§ 95 Likhetsprinsippet reformuleres og ordene «protektorier» og «moratorier» utgår.

-§96 Torturforbud reformuleres - «pinligt Forhør» utgår.

-§98 Dommeres uavhengighet formuleres annet sted - ordet «sportler» utgår.

-§103 «Fristed tilstedes ikke dem som herefter fallere» - utgår i sin helhet.

-§104 «Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes» - utgår i sin helhet.

Som den oppmerksomme leser av Kolbergs artikkel i Dagbladet 22. april, åpner han med dette som eksempel på hvor vanskelig Grunnloven er å forstå. Men dette skoleeksempelet, og de fleste andre blir fratatt ham. Langt de fleste eksemplene på merkverdige og uforståelige ord og uttrykk forsvinner nå ut av Grunnloven, fordi Menneskerettighetsutvalget har gitt oss et godt tekstgrunnlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter endringene i mai blir vi stående med en forbedret Grunnlov, ikke bare innholdsmessig, men også språklig. Grunnloven vil etter endringene fremstå med en bedre pedagogisk oppbygget lovtekst, med flere relevante bestemmelser, og med færre, nesten ingen, vanskelig tilgjengelige ord og uttrykk.

Etter dette er det ikke det samme behov for en fullstendig omlegging av Grunnlovens språkform. Vi oppnår fordelen med en løsning som i større grad respekterer tradisjonen, men samtidig bringer Grunnloven i en mer tidsmessig form.

Jeg innser imidlertid at tiden stadig vil arbeide mot teksten fra 1903, og det kan tenkes at det vil oppstå enda større forskjell mellom nåtidsnorsk og grunnlovsspråk. Dette taler for å avvikle den selvpålagte restriksjon om at endringsforslag skal fremsettes i originalspråk.

Derfor har jeg gått inn for å tillate senere endringer i en mer tidsmessig prosa. Det krever verken endring av grunnlovsbestemmelser, og heller ikke noe ordinært flertallsvedtak. Det har sammenheng med at Stortinget bruker de formuleringer og språk Stortinget finner hensiktsmessig for det enkelte forslag. Fordelen med en slik løsning er at Grunnloven fremover kan fornyes naturlig og gradvis.

Vi skylder både Johs Andenæs og senere Arne Fliflet takk for å ha pekt på dette som en mulighet for en mer naturlig språkfornyelse.