IKKE BÆREKRAFTIG: «Gjennom oljevirksomheten strømmer klimagassene ut og pengene inn, og Grunnlovens §110b brytes hver eneste dag: Vi bevarer ikke produksjonsevne og mangfold», skriver Mørck.

Foto: Aleksander Nordahl / Dagbladet
IKKE BÆREKRAFTIG: «Gjennom oljevirksomheten strømmer klimagassene ut og pengene inn, og Grunnlovens §110b brytes hver eneste dag: Vi bevarer ikke produksjonsevne og mangfold», skriver Mørck. Foto: Aleksander Nordahl / DagbladetVis mer

Grunnloven brytes daglig

Den norske oljeindustrien er ikke bærekraftig, og derfor grunnlovsstridig.

Debattinnlegg

Oljeforskerne melder seg på i klimadebatten, et utspill som har stor betydning. Ikke minst gir det kraft og synlighet til Grunnlovens § 110b.

Hittil har miljøbevegelsen vært nesten alene om etiske argumenter når det gjelder klimapolitikk, men nå får den følge av en tung institusjon - Universitetet i Bergen. Her hevder professor i geofysikk, Peter M. Haugan, at det er uetisk å forske på utvinning av nye oljereserver, når klimakrisen er et faktum. «Forskning for oljeindustrien strider mot det forskningsetiske kravet om å bidra til bærekraftig utvikling», sier Haugan (Klassekampen 4.1.14). Universitetet i Bergen har derfor sendt saken til vurdering i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, NENT.

Denne komiteen er en uavhengig instans med flere fagavdelinger, hvor NENT er den ene. Blant de 24 retningslinjene er det et par punkter som er særlig relevante i problemstillingen klimakrise - oljeforskning:

• Forskningens overordnede forpliktelser overfor miljø, samfunn og mennesker.

• Usikkerhet og risiko i forskningen, samt betydningen av føre-var-prinsippet.

I april skal NENT gi et klart svar. Det vil få stor betydning for all norsk oljeforskning. Og hvis konklusjonen går ut på at videre forskning er uetisk, vil det få store konsekvenser for Norges oljeindustri.

I sin vurdering kan NENT finne gode argumenter i Grunnlovens § 110b: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourser skulle disponeres ut fra en langsiktig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage denne Ret i forhold til foregaaende Led, ere Borgere berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagde og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder giver nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.»

Så langt Grunnlovens intensjoner og idealer. I praktisk politikk ser det annerledes ut.

Norge er et rikt land som fører en aggressiv politikk for å bli enda rikere. Gjennom oljevirksomheten strømmer klimagassene ut og pengene inn, og Grunnlovens § 110b brytes hver eneste dag: Vi bevarer ikke produksjonsevne og mangfold - Vi disponerer ikke ut fra en langsiktig og allsidig betraktning. - Vi ivaretar ikke hensyn til etterslekten. - Vi får ikke kunnskap om virkninger av planlagte naturinngrep.

Grunnlovens § 110b er en viljeserklæring og en etisk veiviser mot framtida. Men våre politikere er for nærsynte til å se og forstå. I april får vi vite om forskerne viser større lojalitet mot Grunnloven - det blir i så fall en indirekte kritikk av våre folkevalgte. Og ikke minst: Klimadebatten får en ny etisk tyngde og autoritet ved forskernes initiativ. Kanskje vi også kan håpe på smitteeffekt, slik at flere relevante aktører viser mot og vilje til å ta samfunnsansvar.