Grunnloven skal brukes

Ingress

Meninger

Det nye året vil bli preget av at det er 200 år siden riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok grunnloven. Feiringen vil bli markert med en stødig strøm av ord. Mange av disse vil være pompøse og hule. Historien, verdier og symboler har en tendens til å framkalle de enkleste sidene hos våre politikere og andre øvrighetspersoner. Det bør ikke stå veien for en ekte feiring av grunnloven. To århundrers slitasje har ikke forminsket dens betydning. Grunnloven er startpunktet for det norske prosjektet når det gjelder politisk frihet, nasjonal suverenitet, rettsstaten og sosial integrasjon. Selvsagt var den ikke perfekt, men preget av sin tids begrensninger. F.eks. var stemmeretten smalt definert, jøder var utestengt og kvinner var utelukket fra deltakelse i politiske institusjoner. Likevel ble grunnloven utgangspunktet for en bred demokratiserings- og integrasjonsprosess.

At Norge fikk en grunnlov som var blant Europas mest radikale, vitner om mot og sterk politisk vilje. Vilkårene for å starte en ny nasjon var mildest talt elendige. Det var hungersnød i landet. Britenes blokade hadde stanset den livsviktige eksporten. Sverige truet med krig. Den norske eliten var avskåret fra kontakten med København, det dansk-norske politiske sentrum gjennom mer enn 400 år. I denne situasjonen sier forsamlingen på Eidsvoll at svaret på krisa er mer politisk frihet og avvikling av eneveldet. Det kan være greit å huske i vår tid hvor svaret på viktige utfordringer, bl.a. terrortrusselen, er mindre frihet og mer statlig kontroll av folket.

Det var embetsmenn med akademisk utdannelse som dominerte riksforsamlingens arbeid med en grunnlov. At bøndene både deltok og fikk stemmerett, var likevel av større, langsiktig betydning. Det pekte mot det som er kjernen i det norske politiske prosjektet: Tillit gjennom integrasjon. Skritt for skritt er ulike grupper og minoriteter tatt inn i statsstyret: Arbeiderklassen, kvinnene og den samiske nasjonen. Nå står vi midt i en prosess der folk med røtter i andre land skal integreres i det norske samfunnet. Da er det også mulig å se at norsk nasjonsbygging handler om å skape et inkluderende fellesskap.

Grunnloven er selvsagt et politisk og historisk monument. Det er likevel ikke det viktigste. Det sentrale er at den brukes til å bevare friheter, og til å utvikle nye. Grunnlovskonservatisme er et tradisjonelt hedersbegrep i norsk politikk. Grunnlovsradikalisme er bedre.