PRODUKSJONSAVGIFT: Tanken om mer penger til kommunene er god, men hjelper lite for miljøet i fjordene som ikke tåler en større belastning, skriver Toine C. Sannes. Foto: Roar Greipsland / NTB Scanpix
PRODUKSJONSAVGIFT: Tanken om mer penger til kommunene er god, men hjelper lite for miljøet i fjordene som ikke tåler en større belastning, skriver Toine C. Sannes. Foto: Roar Greipsland / NTB ScanpixVis mer

Oppdrettsnæring:

Grunnrentebeskatning er helt rett, men kan bli helt feil

Hvem, med kjennskap til kommunebudsjetter i Distrikts-Norge, ser for seg en kommunepolitiker som kan takke nei til årlige millioninntekter fra oppdrettsindustrien?

Meninger

Det er klart at oppdrettsnæringa skal betale for bruk av fellesskapets areal, fjordene. Også Dagbladet tar på lederplass til ordet for dette. Men å friste kystkommuner med oppdrettsinntekter, er å ta et langt skritt tilbake for utviklinga mot en bærekraftig næring. Det trengs en beskatning som stimulerer til innovasjon, og samtidig tar på alvor de store utfordringene i næringa og den negative påvirkninga oppdrett har for miljøet i fjordene.

SV fremmer forslag på Stortinget om en produksjonsavgift som ifølge dem selv, vil kunne gi 500 millioner til fordeling til vertskommunene.

Tanken om mer penger til kommunene er god, men hjelper lite for miljøet i fjordene som ikke tåler en større belastning. Presset økonomi i kommunene kan ikke brukes som insentiv til å få mer forurensende oppdrett i fjordene. Hvem, med kjennskap til kommunebudsjetter i Distrikts-Norge, ser for seg en kommunepolitiker som kan takke nei til årlige millioninntekter fra oppdrettsindustrien?

SV sitt forslag vil legge ytterligere press på kommunene for å legge til rette for oppdrett, og ikke føre til noen bedring på de enorme mengder forurensing og kjemikalier som havner i fjordene. Dessverre tvert imot.

En forsvarlig grunnrenteskatt bør være todelt og stimulere til innovasjon til beste for miljøet og livet i havet. Miljøpartiet De Grønne foreslår at det legges en grunnrenteskatt på anlegg som drifter med tradisjonell åpen teknologi. Denne avgiften går uavkortet til staten, etter prinsippet om at forurenser betaler. Inntektene herfra vil De Grønne bruke som en generell styrking av kommuneøkonomien i hele landet.

For lukkede anlegg settes en grunnrenteskatt som er lavere. Denne går direkte til vertskommunen, og kan sees på som en «festavgift» for å disponere fellesskapets areal.

Effekten av en slik modell vil være at det blir økonomisk fordelaktig for næringa å legge om til lukket teknologi, og det vil gi kommunene det nødvendige insentivet til å kreve lukket teknologi som forutsetning for etablering i egen kommune. Bare ved lukket teknologi, vil kommunen få inntekter. Miljøpartiet De Grønne sin modell gir bare vinnere. Oppdretterne, som får en lavere avgift ved å tenke innovativt. Kommunene, som får inntekter til drift av skoler eller kulturhus. Men den største vinneren vil være fjorden, villaksen, dyrelivet, fritidsfiskerne og generasjonene som kommer etter oss.

Bransjen og myndighetene synes å tro at ved å ta et teknologisprang mot lukket teknologi, gir vi fra oss oppdrettsindustriens fremste fortrinn i Norge. Men hvem med kjennskap til innovasjon, vil argumentere for at å lukke øynene og motsette seg utvikling har vært oppskrift på suksess? Lukket teknologi kommer, om Norge er med eller ikke. Grunnrentebeskatning kan være drivkraften som trengs for å skyte fart.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook