De politiske basketakene som fant sted natta til i går i Justus Lipsius, bygningen til Ministerrådet i EU i Brussel, er trolig sivilisert politikk på sitt mest voldsomme og EU på sitt mest typiske. Statsminister Georgios Papandreou ble tvunget til å «be om» et utvidet og daglig formynderi av Hellas. De europeiske bankene ble tvunget til å «frivillig» ta et tap på 50 prosent av sine lån til Hellas. Statsminister Silvio Berlusconi og Italia ble satt under formynderskap av EU-kommisjonen, ettersom han lover så mye og oppfyller så lite. Og Berlusconi måtte også avsette det italienske medlemmet i Euro-banken, nå som banken får italiensk sjef.
Da det trolig mest dramatiske toppmøtet i historien til EU var over, rundt klokka 4 denne skjebnenatta, hadde ingen land fått det helt som de ville. Det midlertidige krisefondet (EFSF) vedtok man å «mangedoble», fra 440 milliarder euro til rundt en billion euro. Men hvordan klarte ikke lederne å vedta. Det fullkomne er ikke EUs vis. Ikke det raske heller. Og flere enn de gjeldstyngede landene må nå motvillig se det nasjonale sjølstyret vike når fellesskapet er i alvorlig fare.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger