PLAGEÅND: Statsmisisteren i Italia, Silvio Berlusconi, later som som han kan hjelpe den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, og den franske presidenten, Nicolas Sarkozy. På forrige toppmøte ga de ham en ydmykende skjennepreken, og han svarte surt at ingen skulle lære Italia noen lekse. FOTO: Scanpix/AP/Virginia Mayo
PLAGEÅND: Statsmisisteren i Italia, Silvio Berlusconi, later som som han kan hjelpe den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, og den franske presidenten, Nicolas Sarkozy. På forrige toppmøte ga de ham en ydmykende skjennepreken, og han svarte surt at ingen skulle lære Italia noen lekse. FOTO: Scanpix/AP/Virginia MayoVis mer

Gruppepress i EU

EU har trillet euroen sin noen steg bakover fra stupet, og i akutt krise har EU funnet en styreform som kalles gruppepress, skriver Einar Hagvaag.

De politiske basketakene som fant sted natta til i går i Justus Lipsius, bygningen til Ministerrådet i EU i Brussel, er trolig sivilisert politikk på sitt mest voldsomme og EU på sitt mest typiske. Statsminister Georgios Papandreou ble tvunget til å «be om» et utvidet og daglig formynderi av Hellas. De europeiske bankene ble tvunget til å «frivillig» ta et tap på 50 prosent av sine lån til Hellas. Statsminister Silvio Berlusconi og Italia ble satt under formynderskap av EU-kommisjonen, ettersom han lover så mye og oppfyller så lite. Og Berlusconi måtte også avsette det italienske medlemmet i Euro-banken, nå som banken får italiensk sjef.

Da det trolig mest dramatiske toppmøtet i historien til EU var over, rundt klokka 4 denne skjebnenatta, hadde ingen land fått det helt som de ville. Det midlertidige krisefondet (EFSF) vedtok man å «mangedoble», fra 440 milliarder euro til rundt en billion euro. Men hvordan klarte ikke lederne å vedta. Det fullkomne er ikke EUs vis. Ikke det raske heller. Og flere enn de gjeldstyngede landene må nå motvillig se det nasjonale sjølstyret vike når fellesskapet er i alvorlig fare.

I vårt annerledesland har vi nok vanskelig for å ta inn det fulle alvoret i euro-krisa, som forbundskansler Angela Merkel i Tyskland kaller Europas verste krise etter Andre Verdenskrig. I Forbundsdagen før toppmøtet advarte hun:

- Ingen bør ta for gitt nye 50 år med fred og velstand i Europa. Det er ikke noe gitt. Derfor sier jeg: «Dersom euroen mislykkes, mislykkes Europa.»

- Ingen av oss kan forutse hva følgene blir dersom vi mislykkes, tilføyde den trauste og forsiktige Merkel med en retorikk som hun aldri før har brukt.

Inne i Justus Lipsius må det ha utspilt seg en danse macabre, som på norsk kalles dødsdans, rundt euroens alter, hvor alle var usikre på hvem som må yte neste offer. Euroen er det viktigste ikonet i EU. Herman Van Rompuy, belgieren som får sagt så mye med få ord i sine haiku-dikt, ga en nøyaktig beskrivelse av styreformen i det tungrodde EU: «Gruppepress». Dét er ingen idrett for de tafatte og veike av vilje.

- Gruppepresset er blitt mer effektivt fordi skattebetalernes penger står på spill, forklarte EU-presidenten.

Nasjonal suverenitet har alltid stått i motstrid til felles avgjørelser i EU. Kampen om alle traktatene har stått i dette spenningefeltet helt til den siste, Lisboa-traktaten, var godkjent. Først når medlemslandenes sjølstyre alvorlig truer fellesskapet, kommer de felles avgjørelsene - gjennom gruppepress i mangel av vedtaksføre institusjoner.

Når bankene, etter særlig tyske krav, må ta 50 prosent tap på gresk gjeld «frivillig», i stedet for ved tvang, går den greske gjelda ned med rundt 100 millioner euro. Det innebærer en nedgang fra 160 prosent til 120 prosent av forventet brutto nasjonalprodukt (BNP) for neste år. Til gjengjeld for gavepakken, etter krav fra Merkel, måtte Papandreou «be om» at «revisorene» fra EU, Euro-banken og Pengefondet, som har kommet til Athen hver tredje måned, heretter skal overvåke landets økonomi daglig. Belusconi fikk ros for et seksten siders brev med løfter om økonomiske reformer, men samtidig en ny ydmykende, offentlig advarsel: Nøkkelen ligger i gjennomføring. Og Italia måtte, som første land som ikke har mottatt krisehjelp fra EU, godta å bli satt under oppsyn av EU-kommisjonen. «Det er første gang. Det er enormt», sa en talsperson for Kommisjonen.

Den eksentriske Berlusconi bøyde seg også for et krav fra president Nicolas Sarkozy i Frankrike om å avsette et italiensk styremedlem i Euro-banken, for å gi Frankrike styreplass, når Italia nå får banksjefen. Berlusconi avsatte styremedlemmet gjennom fjernsyn.

- Jeg vet ikke om fjernsyn er den beste veien å sende denne beskjeden, men javel. Og vennligst ikke spør meg mer om italiensk politikk! ba Sarkozy etterpå.

Euroen er reddet, mener Frankrikes finansminister, François Baroin. I alle fall er den trillet noen steg tilbake fra stupet, som en finansanalytiker uttrykte det. EU har igjen kjøpt seg pusterom. Bankene skal tilføres 106 milliarder euro for å klare 9 prosent kjernekapital innen utgangen av juni neste år. Men de må først forsøke å skaffe pengene hos private investorer, før de prøver seg på sine myndigheter og i verste fall i krisefondet i EU. Og hvordan krisefondet skal styrkes fra 440 milliarder til rundt en billion eller mer euro er uavklart. Forslagene omfatter innfløkte økonomiske krumspring som kan minne om å mette fem tusen mennesker med fem brød og to små fisker.

Kanskje vil det lykkes med gruppepress.