De politiske basketakene som fant sted natta til i går i Justus Lipsius, bygningen til Ministerrådet i EU i Brussel, er trolig sivilisert politikk på sitt mest voldsomme og EU på sitt mest typiske. Statsminister Georgios Papandreou ble tvunget til å «be om» et utvidet og daglig formynderi av Hellas. De europeiske bankene ble tvunget til å «frivillig» ta et tap på 50 prosent av sine lån til Hellas. Statsminister Silvio Berlusconi og Italia ble satt under formynderskap av EU-kommisjonen, ettersom han lover så mye og oppfyller så lite. Og Berlusconi måtte også avsette det italienske medlemmet i Euro-banken, nå som banken får italiensk sjef.

Da det trolig mest dramatiske toppmøtet i historien til EU var over, rundt klokka 4 denne skjebnenatta, hadde ingen land fått det helt som de ville. Det midlertidige krisefondet (EFSF) vedtok man å «mangedoble», fra 440 milliarder euro til rundt en billion euro. Men hvordan klarte ikke lederne å vedta. Det fullkomne er ikke EUs vis. Ikke det raske heller. Og flere enn de gjeldstyngede landene må nå motvillig se det nasjonale sjølstyret vike når fellesskapet er i alvorlig fare.