TEATER: De skulle utslettes. Døve mennesker oppfylte ikke nazistenes lytefrie menneskeideal. «Gråtende hender» tar for seg utviklingen fra tidlig 1930-tall fram mot dødsleirenes systematiske folkemord, inntil andre verdenskrigs ende.

Overblikket

Inngangen er altså forfølgelsen av døve, en gruppe som ofte glemmes når en snakker om nazistenes masseutryddelser, men tegnspråkteatret Teater Manus «Gråtende hender» begrenser seg ikke til denne. Forestillingen tar for seg den fulle bredden i utslettelsen.

«Gråtende hender» formidles gjennom to enkeltpersoner: Hans (Ronny Patrick Jacobsen) og Gjertrud (Ipek D. Mehlum). Begge er fiksjonsfigurer, satt sammen av faktainformasjon om en rekke ulike mennesker. Enkeltopplysningene kan spores til reelle skjebner. Informasjon er hentet blant annet i intervjuer gjort med overlevende. Men vekten ligger ikke på enkeltskjebnene. Poenget er overblikk.