Göteborg-rekord uten norske forlag

GÖTEBORG (Dagbladet): Göteborg-bokmessa er rekordstor. Men Lise Myhre er blant de veldig få nordmennene som er til stede.

HER ER EN HISTORIE, visstnok helt sann (for å sitere H.C. Andersen), om norske forleggeres forhold til den store Bok og Bibliotek-messen i Göteborg.

Året før den første messa ble arrangert midt på åttitallet, kom sjefen for et større norsk forlag i knipe på bokmessa i Frankfurt. Han hadde spandert som en full sjømann og pådratt seg en enorm regning i Lippizaner Bar på Frankfurterhof Hotel. Noen svensker kom ham til unnsetning, men på én betingelse: Nordmannen måtte love å bestille plass for forlaget sitt på en helt ny bokmesse, i Göteborg.

Ryktene gikk. Andre norske forleggere ante uråd. Göteborg? Kanskje vi også bør sikre oss plass på messa?

Den ene etter den andre bestilte større og større stand. Det norske innslaget ble formidabelt. Ikke siden Norge var i besittelse av Jämtland og Härjedalen hadde nordmenn vært mer offensivt til stede på den andre siden av kjølen.

I DAG ER DET

ganske annerledes. Norge er nærmest ikke tilstedeværende på messa, bortsett fra at de største forlagene støtter et tiltak for menneskerettighetene.

Fire kvinner representerer uoffisielt norsk bokbransje:

Unni Lindell , som med barnesitatboka «Gud som haver barnen kär har du nogon ull» lanseres med brask og bram.

Vibeke Løkkeberg , som presenterte sin roman «Purpur».

Åsne Seierstad , som trakk seg fra messa etter bråket med en viss bokhandler.

Og Lise «Nemi» Myhre , som på messa lanseres som megastjerne når hun i går signerte album for begeistrete lesere i Göteborg.

Bortsett fra det registrerte vi en halvgammel svensk krimentusiast som under et seminar om moderne krim uttrykte en akutt lengsel etter Jon Michelets bøker. «Undrar var det är blitt av honom?»

SELV UTEN DELTAKELSE

fra norske forlag har messa vokst til et monstrum, med ny rekord på 109180 besøkende.

- Den har nådd en grense, sier den bokaktuelle svenske historikeren Peter Englund. - Større enn dette kan den ikke bli.

Messas program er vanskeligere å forstå enn IKEAs bruksanvisninger. Og selve messa er en kakafoni av stemmer fra alle kanter; fra afrikansk poesi og polsk romankunst til islandsk krim og seminar i Gustaf Fröding-selskapet.

Skandalenivået er lavt. Den største av dem skal være at Ulf Lundell, som kommer lynkjapt vandrende som en grånende prærieulv gjennom folkehavet, visstnok har kalt Lasse Berghagen for en middelmådig artist i sin nye 841 sider lange dagboksroman.

Mange hadde satset på at bokhandleren fra Kabul skulle brøyte seg vei og skape oppstyr, men nei. Og hadde han dukket opp, ville han druknet i havet av svenske kolleger.

NÆRVÆRET AV SVÆRT

tjukke bøker er påfallende. En av dem er skrevet av professor i kriminologi, Leif G.W. Persson, som har lansert sin første roman på mange år: «Faller fritt som i en dröm».

- Når man skriver på en PC, er det som om fingrene springer fortere enn forstanden, sier Persson, som uttrykker lettelse over at Lindh-drapet ikke kommer til å bli noe svensk traume, slik Palme-mordet er blitt det.

SOM SLIKE MESSER

flest bekrefter også denne at bokas død er sterkt overdrevet. Men en rekke av bøkene, blant dem Margaret Atwoods nye roman, uttrykker sterk bekymring for framtida som sådan. Og som Atwood selv lakonisk uttrykte det når hun ble spurt på scenen om hun er optimist eller pessimist med tanke på utviklingen:

- Den gode nyheten er: Vi har kontroll over vår egen framtid. Den dårlige nyheten er: Vi har kontroll over vår egen framtid ...

I GÖTEBORG: Lise Myhre, som har «Nemi» gående i 20 nordiske aviser.