Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Gud bevare oss for arkitektene»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Leger begraver sine feil. Arkitekter, derimot, støper sine i betong og hogger dem i stein. Sa professor Gudmund Hernes under Norsk Forms årskonferanse i Oslo i går, der tema var «Maktens korridorer - arkitektur som politikk».

Han var ikke alene om å provosere. Hadde ikke publikum, for en stor del arkitekter, vært utmattet av ordene og varmen i lokalet da konferansen etter sju timer nærmet seg slutten, kunne professor Bernt Hagtvet utløst borgerkrig da han utbrøt: «Gud bevare oss for arkitekter», etter at han hadde sagt sitt om postmodernismen: Et miljøfenomen pyromaner burde ta seg av.

- Når vi fikk en slik arkitektur i 80-åra, hva kan vi ikke da utsettes for i dag i et enda rikere samfunn? spurte Hagtvet, invitert til oppsummerende diskusjon sammen med kunsthistorieprofessor Ingeborg Glambek og sivilarkitekt Ketil Moe, glimrende ledet av Norsk Forms direktør Peter Butenschøn, også dyktig i spissformuleringer.

  • Når frekkhetene er plassert på trykk, bør betydningen av en slik konferanse framheves i forkant av en planlagt stortingsmelding om arkitektur. I det hele tatt at arkitektur blir en del av den offentlige samtalen, der både leg og lærd får delta. De lærde må vise overbærenhet i hopens innblanding. Vi skal måtte tåle mange «Tullinløkka-debatter», med usakligheter og kunnskapsmangel. Slik kan vi lære om arkitektur og estetikk, fag skolen frarøvet oss.
  • Da Gudmund Hernes slapp til, beveget konferansen seg fra de store teoretiske høyder til norsk virkelighet. Før det hadde nyutnevnt professor i allmenn estetikk Arnfinn Bø-Rygg snakket om maktens visualisering, den britiske professor Thomas Markus om arkitekturens makt, og professor Thomas Thiis-Evensen hadde gjennom ord og bilder formidlet maktarkitekturens grammatikk, der han påviste at arkitektur aldri er nøytral. Hvorfor ble Colosseum i Roma bygd så stort? For å vise keiserdømmets storhet og makt? Et instruktivt foredrag om hva arkitektur og omgivelser handler om; evnen til å se. Først da kan vi selv påvirke.

Sterkt eksempel på aktuell maktarkitektur var journalist Peter Becks presentasjon av Ceausescus palass i Bucuresti. En gal manns verk.

- Vi er det vi ser, sa Gudmund Hernes. Nå må vi ikke skjemme oss ut. Vi må skape det de neste slektsledd vil ønske at de hadde reist og derfor selv prøve å overgå.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!