Gud og Mammon

Moderne filmspråk møter religiøse dogmer og tradisjoner.

FILM: At alliansen mellom Gud og Mammon ikke alltid er av det helligste slaget vet de fleste som er vokst opp på Sør- og Vestlandet. Men det at penger korrumperer er et allment problem uavhengig av troens beskaffenhet.

Middelaldersk


Det utsøkt ekle hykleriet som gjerne oppstår i dette skjæringspunktet er temaet for den tyrkiske debutanten Özer Kiziltans film «Takva – En manns frykt for Gud». Miljøet her er islamsk fundamentalisme, men problemstillingen er ikke utelukkende kjent fra denne trosretningen. Det handler om de fattige som er salige i ånden, men som straks får noe mer trøblete å bryne seg på når de blir konfrontert med moderne materialisme.

Stedet er Istanbul og tida er ubestemmelig, nesten middelaldersk i sin enkelhet. Her lever den sterkt gudfryktige Muharrem (Erkan Can) et enkelt liv. Hverdagen er preget av bønn og renselse, av jobben hos en sekkeforhandler og av kveldssamlinger i moskeen. Muharrem er en del av en fundamentaistisk sekt som også driver en koranskole.

Så blir Muharrem kalt til å være pengeinnkrever for sekten som forvalter store eiendommer over hele byen. Den enkle mannen blir utstyrt med fine klær, mobiltelefon og bil med sjåfør. Muharrem, som lutrer seg hver gang han våkner om natta etter en syndig drøm, må nå besøke det moderne Istanbul i form av luksuriøse varemagasiner der utstillingsdokkene har dristig undertøy.

Suveren


Erkan Can er suveren i rollen som den plagete, gudstro mannen som ikke vet hvor han skal feste blikket i møte med synden.

Og synden manifesterer seg også som urett; der de syke og fattige kastes på gata mens de syndige og betalingsdyktige får forlatelse. Den gradvise forvandlingen fra å være en ydmyk, mild og lykkelig person til å bli et stresset, nevrotisk monster er mer enn en påstand i denne filmen; Erkan Can framstiller sammenbruddet med sterk troverdighet og grunnleggende menneskelighet.

Tilnærmingen til dette kontroversielle temaet er moderne i formspråket. Muharrems hallusinasjoner om synd og fristelser er bortimot psykedeliske, samtidig som det tradisjonsbundne og ærbødigheten rundt de religiøse ritualene er respektfullt gjengitt. Corazon, som er produksjonsselskapet til den tysk-tyrkiske filmskaperen Fatih Akin, har spilt en viktig rolle i denne produksjonen, også under manus- og klippearbeidet. Resultatet er allerede belønt med Fipresci-prisen under årets Berlin-festival.