Gud som forlegger

- Jeg ser på Vårherre som den helt store forleggeren. Kjedelige liv blir refuserte, sier debutanten Øystein Ruud. Med gammeltestamentlig fortellerglede har han diktet seg inn i verdens første roman, «Hanok».

- Det er et halsbrekkende prosjekt. Men uten et høyt ambisjonsnivå var det ingen vits i å gjøre det. Jeg lever bedre med en god slakt enn å havne i sekken med middelmådighet, enn å risikere å sitte igjen med et velmenende klapp på skuldra, sier Øystein Ruud, som denne uka gir ut sin første roman.

Vi sitter på Druen på Aker Brygge, og Ruud blir overrasket over å slippe å betale regningen. Det er ikke få forretningslunsjer han som en av gründerne bak Geelmuyden.Kiese har lagt hit. Etter mellomfaget i filosofi hadde han så stor familie at han måtte ut i arbeidslivet, og det ble både journalistikk og informasjonsrådgivning.

I Morgenbladet traff han Halfdan W. Freihow, nåværende forlagssjef i Stenersens Forlag, som har fulgt «Hanok» helt til mål.

Ti års skriving

- Boka har tatt meg ti år å skrive. Problemet har vært å finne ledige stunder. Med en krevende jobb og en familie på seks har jeg stjålet en time her og en time der til skriving. Prosjektet lå faktisk stille i to- tre år. Når jeg først setter meg til PC-en, flyter språket og fortellingen lett, men det er dette med de ledige stundene, forteller Øystein Ruud (35).

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Er dette en historisk roman?

- På en måte. Jeg synes ofte historiske romaner skjemmes av noter, og det signaliserer en manglende selvsikkerhet hos forfatteren. Historien må få leve alene. Jeg forteller ikke sannheten, men har etter beste evne laget en fortelling ut fra ting som har funnet sted. Forordet er det mest usannferdige av alt. Assyriologen Rupert Hymes drev ikke utgravninger i byen Hanok som Kain lot bygge øst for Eden. Han fant ikke verdens første roman i det som er regnet for å være verdens første by. Rupert Hymes har aldri levd andre steder enn i mitt hode, smiler Ruud.

Brokker

- Boka har undertittelen «En rettferdig manns klagesang»?

- Den strofen har jeg lånt fra et av de første diktverkene verden kjenner til. Jeg har forsøkt å bruke brokkene av det kildematerialet vi har. Likevel måtte jeg fortsette noen hundre år for å komme i mål.

- Hvordan tør du blande fakta og diktning på en så brutal måte?

- Vi lever i fornuftens tidsalder, der vi tar livet av alle kontrastene og selvmotsigelsene. Slik er ikke min verden. Jeg synes den mytologiske innfallsvinkelen er spennende, og den lar nettopp selvmotsigelsene og kontrastene eksistere. Jeg går ikke inn for å dramatisere og bringe kunnskap om en bestemt kulturperiode. Det er ikke gitt at verken mennesker eller romanfigurer skal være historisk korrekte. Min oppgave er å fortelle en historie, sier Øystein Ruud.

Det så stygt ut for både ham og romanen for en tid tilbake. Ruud lå alvorlig syk på sykehus i lang tid, avmagret og sjaber og hadde flere nær-døden-opplevelser.

Gammeltestamentet

- Sykdommen ga meg en påminnelse om hva livet skal brukes til. Nå har jeg mer energi enn noensinne. Derfor har jeg lagt meg til vanen med en liten Dry Martini før middag, forteller han.

- Du har mange gammeltestamentlige referanser i teksten?

- Jeg er vokst opp i et kristent hjem og har et meget sterkt forhold til Det gamle testamentet. Historien der er drivende godt fortalt. Historien er jo hovedårsaken til at en marginal religion fra Midtøsten har lagt under seg halve verden.

- Romanen handler om kontrastene i virkeligheten vår, om å utøve makt, manipulere, underkaste seg og å skrive verden i sitt eget bilde. Alle har lyst på evig liv.

- Sportsspørsmålet: Hvorfor skriver du?

- Fordi jeg vil forme verden i mitt eget bilde, jeg også. Nå har jeg psykologisk rett til å bruke min tid til skriving. Jeg får mindre og mindre dårlig samvittighet for andre ting jeg ikke får gjort. Det blir kanskje enda mer rom for romanskriving nå som jeg har utgitt noe?

Les utdrag fra boka!