BOK: I 1783 var Island åsted for et av verdenshistoriens mest forurensende enkelthendelser. Da hadde den vulkanske kraterrekken Laki er utbrudd som skulle komme til å vare i nærmere et år.

Rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid dannet en tykk dis som spredte seg fra så langt ned som Syria.

Distida, som den seinere har blitt kalt på grunn av svoveldisen, førte til hungersnød og tusenvis av dødsfall gjennom 1783 og vinteren 1784 – og skal blant annet ha vært en viktig årsak til den franske revolusjon.

Aller verst gikk det utover Island, den gang en lutfattig dansk koloni.

En fjerdedel døde

I 1784 døde 4 289 islendinger – rundt en fjerdedel av befolkningen. Det ble 28 tusen færre hester, storfebestanden minket med 11 461, sauebestanden med 190 488.

På toppen av det herjet dysenteri, skjørbuk og kusma, syfilis, diaré og meslinger, og antall spedalske skal ha eksplodert.

«Det virket som om livet rett og slett var umulig på denne tiden. Men det var ikke bare islendingene som innså dette. Flere var begynt å klekke ut visse planer for å hindre at landets innbyggere skulle utslettes fullstendig» fastslår den navnløse fortelleren i Bergsveinn Birgissons historiske roman, som er lagt til dommedagsåret 1784.