BOK: Hvem er redd for Arthur Koestler? Det er spørsmålet. Og svaret, er jeg redd, er: ingen. Eller svaret er et nytt spørsmål: Hvem er Arthur Koestler?I tiåra rundt midten av forrige århundre utløste Koestlers navn sterke følelser - av forakt, tidvis av frykt. Særlig hos maktens menn. Men etter hvert ble det også omfattet med atskillig beundring. Eksil-ungareren som gjorde brite av seg, var blant de mest effektive skildrere av Stalins Moskva-prosesser, mest minneverdig i romanen «Mørke midt på dagen» (1940). Og to-tre år senere kom han med noen av de mest høylytte advarslene om nazistenes utryddelsesleirer. I 1943, på ei tid hvor ni av ti amerikanere oppfattet rapportene om holocaust som krigspropaganda, var Koestler blant de få som skrek ut om at tre millioner jøder allerede var utryddet. I den første etterkrigstida ble Koestler selve innbegrepet på en eksemplarisk posisjon: den anti-totalitære. En hel generasjon, desorientert av 1930-tallets massebevegelser, totalitarisme og det påfølgende sivilisasjonssammenbruddet, vendte seg til Koestler. Her til lands het de alt fra André Bjerke til Sigurd Hoel. I de første etterkrigsårene ble Koestler en av de viktigste stemmene i vårlitterære offentlighet.