Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gudleiv Forrs visjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JURYORDNINGEN: Vi har råd til å ha et dyrt rettsvesen, mener den alltid sterke kommentator Gudleiv Forr i Dagbladet 30. september. Nei, det burde ikke stå på penger. Men dét gjør det jo, så vi må alltid vurdere kost/nytte, rettsøkonomi. Likevel er det neppe bare økonomi som ligger bak Justisminister Storbergets serie av reformforslag. Han må ha vurdert andre sider også, ikke minst rettssikkerheten. Og den står seg godt med disse forslagene. Forr liker ikke at man «kaster ut lekfolkene i juryen» - det er av betydning for folkestyret at flere tusen borgere fungerer som lagrettemedlemmer. Jeg er enig i at dét gir verdifull innsikt i rettsvesen og samfunn. Men er det dette Forr tenker på, eller er det lekfolkenes muligheter for å påvirke rettspleien og rettsutviklingen? I så fall gir jo den åpne meddomsrett en «kanal ut» som lagretten helt mangler. Her kan de fritt gi uttrykk for kritikk mot straffebud og reaksjonsnivå. De får faglig hjelp til å skrive dissenser. Svært ofte får de fagdommerne med seg på strengere eller mildere straffutmåling enn det som ellers ville vært resulatet, rett og slett fordi lekmannsvurderingen av straffverdigheten overbeviser. Lagretten på sin side er lukket, svaret er «ja med mer enn seks stemmer» eller «nei». Har medlemmene der synspunkter på skyld og straff som kan påvirke strafferettspleien, får ingen utenom lagretterommet vite det. Det som i «gamle» dager i USA var juryens oppgave, å protestere mot makthaverne, er hos oss utelukket - lagrettemedlemmene avlegger forsikring om at de vil legge lagmannens lovforståelse til grunn.

FOR Å KUNNE beholde det sterke lekmannsinnslag spør Forr om man ikke i stedet for å svekke juryordningen kan gjøre den bedre. Dét kan man, men helt enkelt er det ikke. Det trengs mange reformer i praksis for å få sikre juryavgjørelser. Og spørsmålet er da, hvorfor? Hva er egentlig galt med meddomsretten? De samme lekdommerne, bare færre. Danskene har utvidet antallet og lagt inn strenge flertallsregler. Dét kan vi også gjøre. Er dette et dårligere demokrati? Er det ganske enkelt slik etter enkeltes oppfatning, at fagdommerne truer rettssikkerheten? Si det i tilfelle rett ut - da må det gjøres noe radikalt med hele domstolskulturen!Til slutt om valgretten: Avdøde Ole Jacob Bae, en av våre fineste forsvarsadvokater, tidligere varm tilhenger av juryordningen fortalte at han med dyp beklagelse hadde skiftet standpunkt. «Hvis jeg skulle stå for retten og vite meg skyldig, ville jeg nok velge jury, men som uskyldig, nei!»FAKTA Lars-Jonas Nygard har intervjuet jurymedlemmer fra mer enn 60 rettssaker til sin doktorgrad om juryordningen. Hans foreløpige konklusjon er at lekfolk legger listen for lavt når de dømmer i straffesaker.