Gudleivs bakskjerm

VALLA: Klappjakten på Gerd-Liv Valla går over stokk og stein. En og annen småstein også. Sist fredag tok Gudleiv Forr avstand fra min tese at de mest aggressive kritikerne tilhører høyresiden. Den tar jeg. Derimot må jeg protestere når han påstår at jeg er «hennes gamle KUL-kamerat fra studiedagene».

For det første: Jeg var ikke medlem av KUL (Kommunistisk Universitetslag). For det andre: Jeg har aldri vært Vallas venn. Hun har aldri skrittet over terskelen til min bolig. Eller omvendt. Derimot kjenner jeg Valla såpass at det faller naturlig å hilse når vi møtes. Slik er det også med Gudleiv Forr. Han bor like ved Universitetet, der farer han forbi på sykkel. Med en bakskjerm som skrangler. Forrige gang han hadde skrevet noe liknende om mitt forhold til KUL, stoppet jeg ham for å korrigere feilen. Han stanset så vidt - før han tråkket videre. At han nå gjentar det samme, må skyldes at han ikke hørte hva jeg sa. Sikkert fordi bakskjermen skranglet.

LØRDAG ETTERMIDDAG ble «stimfiskens gåte» anskueliggjort for meg. En kvinnelig VG-journalist ringte og spurte om det var sant at jeg var Vallas forlover den gangen hun giftet seg. Jeg fortalte om mitt forhold til KUL og til Valla, uten at journalisten lot seg overbevise.

Litt seinere ringte hun tilbake - etter å ha snakket med Per Edgar Kokkvold (generalsekretær i Norsk Presseforbund), som ikke kunne hjelpe henne særlig mye. Nå ville hun vite om jeg likevel ikke hadde begått et habilitetsbrudd dersom jeg hadde vært Vallas forlover. Jeg sa noe om å koke suppe på en spiker, eller var det bakskjermen til Gudleiv Forr. Hun resignerte: «Vi henlegger saken.» Jeg hørte noe skrangle. Kanskje hun prøvde å tenke.