GRENSEOVERSKRIDENDE:   Leder av feministpartiet  FI i Sverige, Gudrun Schyman, har sørget for at likestillingspolitikk igjen er øverst på dagsordenen.
 Foto HANSEN/JON TERJE H. Dagbladet
GRENSEOVERSKRIDENDE: Leder av feministpartiet FI i Sverige, Gudrun Schyman, har sørget for at likestillingspolitikk igjen er øverst på dagsordenen. Foto HANSEN/JON TERJE H. DagbladetVis mer

Gudruns metode

Nye småpartier setter dagsorden når de gamle sover i timen. Tvinger et Feministisk Initiativ (FI) seg fram også i Norge?

Kommentar

Den nye regjeringen i Sverige skal føre en «feministisk utenrikspolitikk», har statsminister Stefan Löfven sagt. Han leder en rødgrønn regjering hvor feminisme igjen er et helt sentralt begrep i et Sverige der halve befolkningen erklærer seg som feminister. I Norge er feminisme tvert om i ferd med å bli en politisk belastning, skal vi tro. Tross en historisk mobilisering mot regjeringen siste 8. mars, tør Jonas Gahr Støre knapt nevne ordet likestilling i sitt første alternative statsbudsjett.

Det var situasjonen også i Sverige inntil for noen år sida. Inntil grasrotpartiet Feministisk Initiativ (FI) dukket opp, midt i et blodig oppgjør med den radikale feminismen. Tenk Hjernevask og gang med hundre. Svensk feminisme får likestilling i Norge til å fremstå som barneskirenn. Og da var det noen som ikke la seg flate som de straks gjorde her, men tvert imot sto opp og syntes det fortsatt var en god idé med mer feminisme, ikke mindre.

Det var det overraskende mange som var enig i. Overraskende for de etablerte partiene, som hadde latt seg overbevise av mediedrevet om at feminisme var en tapt sak. I starten de som hadde kjempet for likestilling i flere tiår, etter hvert de unge. Etter hvert veldig mange unge.

Gudrun Schyman vet ennå ikke hva en «feministisk utenrikspolitikk» innebærer, innrømmet hun på en konferanse i Oslo mandag, men en ting er hun sikker på; det hadde aldri skjedd uten FI. Det feministiske protestpartiet har de siste åra sørget for at likestillingspolitikk og feminisme igjen er øverst på dagsorden i nabolandet, og som FIs ukronete dronning, omtales den tidligere Vänster-lederen nå som et politisk fenomen av svenske statsvitere. De gnir seg i øynene og skjønner ikke helt hva som foregår. Hun og FI passer ikke inn i noe skjema.

Etter en sensasjonell oppslutning i valget til EU-parlamentet i våres, ble de etablerte partiene nødt til å ta FI på større alvor i høstens riksdagsvalg. De rødgrønne ble tvunget til å pusse støvet av likestillingspolitikken for å konkurrere om venstrevelgere, men også den borgerlige alliansen fryktet med rette lekkasjer til feministene og de grønne. Det er noe av utfordringen med partier som FI og Miljøpartiet, mener Schyman; mens de gamle partiene forholder seg til en tradisjonell høyre-venstre inndeling og et klasseperspektiv, overskrider de nye partiene begge deler.

Gudrun Schyman må i hvert fall kalles en grenseoverskridende politiker. I stedet for partimøter, holder hun homeparties, små treff hjemme i stua til folk. Noen vil kalle det rene vekkelsesmøter med Schyman som karismatisk predikant. Det er show, kampvilje og høy temperatur, som frelser stadig nye tilhengere. Ikke minst har FI vunnet frem med et budskap som setter feminisme som antitesen til rasisme og fremmedfiendtlighet: Ut med rasistene, inn med feministene.

Nå vil Schyman også frelse Norge. Hun mener det bare er spørsmål om tid før et feministisk initiativ dukker opp her i landet som reaksjon på at politikerne har forsømt seg på områder som er viktig for mange velgere. Det siste har hun dessverre rett i.

Norske politikere er i utakt med velgerne. I en undersøkelse Core (likestillingsforskning ved ISF) har gjennomført mener for eksempel 79 prosent av velgerne at det bør satses mer på likestilling, mens bare 55 prosent av stortingsrepresentantene mener det samme. Når det brytes ned på partier, er det ikke vanskelig å se hvor det store gapet oppstår. I Frp er ingen «helt enig» i at det bør legges til rette for likestilling, bare tre prosent er «nokså enig». I Høyre er tallene henholdsvis åtte og 32. De to regjeringspartiene er så fjernt fra velgerne når det gjelder prioritering av likestilling at det er rom for et feministisk initiativ hvis ikke opposisjonen griper sjansen.

De etablerte partiene ser seg selv som eiere av politikkområder og tror at de dermed kan hvile på sine laurbær. Gudrun Schyman gjør narr av seg selv som Vänster-leder da hun fnyste av et nytt miljøparti. Det var jo hennes sak. Nå er Miljøpartiet i regjering og hennes gamle parti utenfor. Spiller det norske miljøpartiet sine kort riktig, kan de på samme måte utfordre både SV og Venstre.

Et feministisk initiativ i Norge er heller ikke utenkelig når likestilling er redusert til 10 eller 14 uker pappaperm og et spørsmål om valgfrihet. Ikke strukturer, ikke samfunn, bare individ. Det er Gudrun Schymans metode. Hun tror ikke at folk er så dumme.