Guds beste barn

Destiny's Child er i ferd med å bli klodens største popgruppe. På tross av de mange intrigene.

Intriger, søksmål og medlemmer som slutter i fleng har ikke hindret Destiny's Child fra å bli en av klodens største popgrupper. Den nye singelen «Survivor» kommer 9. april, albumet med samme tittel kommer 30. april.

MED DEN KARAMELLHUD-VAKRE Beyoncé Knowles (19) som frontfigur, hennes beinharde businessmann av en far som manager, tekster om jenters frigjøring og med intelligent produserte og uimotståelig fengende r&b-hits, har Destiny's Child albuet seg mot toppen av hitlistene verden over.

Hos en tannlege i Houston, antagelig privatpraktiserende, sitter Kelendria Rowland (20) og får justert på sin allerede akseptable tannstilling. Hun hopper ut av tannlegestolen for å ta en livsviktig telefon fra FREDAG.

Hun er akkurat like reflektert som unge jomfruelige og gudfryktige stjerner i den amerikanske underholdnignsindustrien pleier å være.

- Tenk at vi har vært 11 uker på toppen av Billboard-lista med «Independent Woman». Det er vanskelig å tro. I'm sooo exited, sier Kelly, som alle kaller henne.

- Ingen av dere er eldre enn 20 år. Hvordan har dere klart å nå så langt?

- Gud! Gud har vært så god mot oss. Vi har tatt imot de gavene Gud har gitt oss. Gud er min førsteprioritet. Vi kan ikke gjøre noe uten Gud.

- Så Gud er bra for karrieren?

- Gud legger ikke noe press på oss. Men han vil at vi skal ta vare på evenene våre og på karrieren.

OG KARRIERE HAR DET BLITT. Destiny's Childs andre album, «Writing's On The Wall», har solgt over sju millioner bare i USA. Plata har levert tre topp 10-hits i hjemlandet, «Jumpin' Jumpin'», «Say My Name» og «Bills Bills Bills». Produsent Kevin «She'kspere» Biggs ga gruppa dens karakteristiske sound; tungt programmerte, intrikate rytmeganger parret med silkemyke vokalharmonier og tøffe refrenger.

I sitt desember-nummer fastlo engelske The Face at Destiny's Child er i ferd med å sette en ny standard for moderne popmusikk. Etter år med fabrikert søppel kommer det endelig en gruppe som kombinerer popmusikkens lettbeinte gleder med feinschmekkeri og originalitet. «Det er som om Westlife aldri skjedde», het det i Face-artikkelen.

Man kan gjerne karakterisere Destiny's Child som en svart utgave av Spice Girls: Bare mye penere og smartere. Og med knallharde meldinger til det annet kjønn.

- Vi tror på girl power, sier Kelly fra venteværelset.

- Når gutta spør oss, så vet vi hva vi skal svare. Vi lar oss ikke pille på nesen. Vi er uavhengige damer som står på egne bein.

HVOR UAVHENGIGE Destiny's Child i virkeligheten er, kan helt klart diskuteres. Gruppas historie er som følger: Som åtteåring møter sangtalentet Beyoncé Knowles den ett år eldre LaTavia Roberson på en audition for en lokal jentegruppe i Houston, Texas. Ganske snart begynner LaTavia, Beyoncé og sistnevntes venninne Kelly å bruke ettermiddagene til å studere videoer med Supremes og Jackson 5. To år seinere kompletterer LeToya Luckett det som allerede er i ferd med å bli en ambisiøs jentegruppe med et navn de selvfølgelig har hentet fra Bibelen.

- Vi var helt sjeldne ni-tiåringer. Vi ville øve hele dagen. Det var morsomt, men vi ville også ha platekontrakt, vi ville være sangere, vi ville bli stjerner, sier Beyoncé til amerikanske Vibe.

Beyoncés far, Matthew Knowles, er fra første stund gruppas manager. Jentene er 15 da Knowles sikrer gruppa kontrakt med Columbia Records. De fire har såvidt nådd 18 år i det gruppa får sitt gjennombrudd i USA. Etter 10 års jobbing har de klart det.

Men så skjer det: Både LaTavia og LeToya får sparken.

- LeTOYA VAR TONEDØV, forklarer Beyoncé i ettertid.

- LaTavia var bare en danser, hevder Kelly.

De påstår at de to medlemmene som ble sendt ut i kulda ikke sang på platene, at de for det meste sov og snakket i telefonen når gruppa var i studio, og at de mimet til Beyoncés vokal når gruppa sto på scenen. Late var de.

De to som fikk sparken forteller en annen historie. De hevder far Matthew leder Destiny's Child med jernhånd, at han som manager har tjent enorme summer på gruppa mens jentene har fått lite eller ingenting, og at Destiny's Child egentlig bare er en trampoline for Beynoncé' solokarriere.

- Destiny's Child er en kultlignende familie, uttaler en som har fulgt gruppa på nært hold.

Kanskje har han rett. Beyoncé er den ubestridte stjernen, faren er mektig manager, moren Tina er stylist og frisør og lillesøster Solange er korist og danser i gruppa. I tillegg har Kelly levd sammen med familien siden hun var 11.

- Dere har gått gjennom tøffe tider, Kelly?

- Nei, det har ikke vært tøft i det hele tatt. Vi er velsignet av Gud. Det er ikke noe galt i å skifte medlemmer. Det var ikke vi som kjempet den kampen der, det var Gud.

Gud og managerpappa Matthew sørget også for at den ene av de to nye jentene som ble med i Destiny's Child for et drøyt år siden, Farah Franklin, forsvant etter kun fem måneder. Farah likte dårlig at Matthew beordret henne til å ta soltimer og farge håret. Michelle Williams har imidlertid holdt ut. Hun er det siste medlemmet i det som nå er trioen Destiny's Child.

TITTELEN PÅ GRUPPAS nye album, «Survivor», er inspirert av de harde dagene på Destiny's Island, der medlemmer i ren Robinson-ekspedisjonsstil blir stemt ut. I USA går Robinson-konseptet på tv nettopp under navnet «Survivor».

- Den er inspirert av tv-serien. Du vet hva folk sier: «Oh, Destiny's Child. La oss se hvem som blir igjen som sistemann på øya.» Beyoncé snudde den spøken til noe positivt, uttaler Michelle.

Mye kan tyde på at Beyoncé er den som i ren Diana Ross-stil blir igjen i rampelyset. Planleggingen av både hennes og de andre jentenes solokarrier er for lengst i gang. Men enn så lenge er Destiny's Child et nyttig instrument. Managerpappa Matthew legger ikke akkruat fingrene imellom overfor Vibe:

- Destiny's Child er større enn dets medlemmer, på samme måte som det ikke har noe å si hvem som styrer Coca-Cola. Destiny's Child er et varemerke. Det tillater oss å skifte ut medlemmer. Så lenge vi har hits vil alltid Destiny's Child eksistere. - Gud vil at vi skal lage flere hits, avslutter Kelly.

Før hun går inn til tannlegen sin igjen.