Guds bud og samfunnets lover

«Dersom man ikke kan praktisere sin religiøse tro eller sitt humanetiske livssyn uten å diskriminere og trampe på andre, er det tvilsomt om man kan bruke etiske kriterier overhodet.»

I Dagbladet 2. august konkretiserer generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, organisasjonens nyvunne syn på diskriminering av homoseksuelle arbeidssøkere til kirkelige stillinger, en tillatelse til diskriminering som i 1998 ble nedfelt i arbeidsmiljølovens paragraf 55A, tredje ledd.

«Kirken bruker sin rett til å diskriminere. Det er trist, men slik er det... Vi er dundrende uenige i Kirkens diskriminering av kvinner og homofile. Men staten må ikke blande seg opp i et trossamfunns ideologi,» uttalte Gule til Dagbladet, og unnlot å nevne at dette jo var nettopp hva Stortinget gjorde i 1998 - blandet seg opp i kirkens ideologi. I det ene øyeblikket innførte man forbud i arbeidsmiljøloven mot diskriminering av homoseksuelle i tilsetting, i det neste unntok man fra den samme bestemmelse statens kirke og andre trossamfunn. Sagt på en annen måte: I 1998 fikk statsinstitusjonen Den norske kirke Stortingets medhold i sitt krav om rett til å diskriminere homoseksuelle arbeidssøkere som ikke lever i sølibat, eller som har inngått partnerskap. «Dette gjør Norge til eneste land i verden som i sin lovgivning om inngåelse av arbeidsforhold har en diskrimineringshjemmel som gjelder privat seksualitet,» skrev advokat og ekspert på arbeidsrettslige spørsmål, Thor-Erik Johansen, i boka «Inngåelse og avslutning av arbeidsforhold», som utkom samme år. (Kap. 2.3.3, s. 26- 29)

Arbeidsmiljølovens '55A er ikke et redskap for å hindre religiøs synd, fremme et bestemt tros- eller livssyn eller for å fremme den individuelle moral, men et verktøy for å utelukke diskriminering ved ansettelse. Slik situasjonen er i dag er arbeidsmiljøloven '55A, tredje ledd, ikke bare forbudsfremmende, men en innskrenkning i selve yrkesfriheten. Det kan umulig være riktig å tolke Grunnlovens '2 så langt at religionsfrihet skal kunne innvirke på folks muligheter til å oppnå en så grunnleggende menneskerett som arbeid.

Gjennom Stortingets vedtak om partnerskapslov (1993) godkjente samfunnet homofilt/lesbisk samliv som et forpliktende forhold på linje med ekteskapet. Også HEF burde for lengst ha vært blant protestantene mot at en samlivsform som ikke bare er lovlig, men som rettsordenen også har gitt lovregler for å verne om, gir grunnlag for diskriminering i arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Fundamentet for norsk lovgivning er ikke religiøs tro, men det demokratiske samfunnets rettsprinsipper. Lover som omhandler borgernes plikter og rettigheter er ikke begrunnet religiøst, men er grunngitt med hva som tjener staten og/eller den enkelte borgers behov og interesser. Et lovverk som gir arbeidstakerne et vern, og som i vår demokratiske rettstradisjon bygger på arbeidstakernes rettigheter og behov, må selvfølgelig også omfatte arbeidsforhold i statens kirke, så lenge vi har en statskirke. Det er lov- og avtaleverk, ikke religiøs tro og alle slags bibeltolkninger, som skal regulere også homser og lesbers rettigheter og plikter med hensyn til inngåelse av arbeidsforhold - også i stillinger knyttet til statens kirke. Og prosedyrene for ansettelse må selvsagt være like over hele landet, og ikke som i dag, hvor kirkelige homotilsettinger er tillatt i homovennlige strøk av landet! ( Kirkemøte-vedtak, 1997) Syndsbegrepet er (også) avhengig av geografi!

Årets landsmøte i Human-Etisk Forbund nøyde seg ikke bare med å gjøre menneskerettigheter til et kontroversielt spørsmål, nei, man rangerte like godt menneskerettigheter etter et slags «humanetisk» stigeprinsipp, hvor tros- og livssynsfriheten ble plassert i høysetet. Nå er det imidlertid sånn at heller ikke tros- og livssynsfriheten lever sitt eget selvstendige liv, ubegrenset og uavhengig av alle andre rettigheter og hensyn. Det fins også andre grunnleggende menneskerettigheter som til enhver tid må forsvares og vernes om - for eksempel retten til å ikke bli diskriminert.

Dersom man ikke kan praktisere sin religiøse tro eller sitt humanetiske livssyn uten å diskriminere og trampe på andre, er det tvilsomt om man kan bruke etiske kriterier overhodet. En slik måte å helligholde sin tro og sitt livssyn på står i skarp motsetning til det tros- og livssyn man påberoper seg. Det er forkastelig å henvise til livssynsfriheten i en sak som gjelder behov for vern mot diskriminering og integritetskrenkelser. I realiteten er dette å skjule egen motvilje mot prinsippet om menneskers likeverd.

Med eller uten gudstro, humanetiker eller anarkist, vi må alle være forpliktet på norsk lov - i samme grad og på samme måte. Det kan ikke aksepteres at en hvilken som helst religiøs tro, som vedkommende selv definerer «kristen», skal ha krav på å nyte friheter og rettigheter som ellers ikke tilkommer borgerne. Det viktigste er ikke hvor vid tros- og livssynsfriheten må være for at også folk med behov for å diskriminere skal si seg fornøyde, det viktigste er hvor mye det kan forlanges at andre skal måtte tåle.

Med bakgrunn i prinsippene om rettferdighet, likeverd, likebehandling og ikke-diskriminering burde Human-Etisk Forbund, i stedet for sitt antihumanistiske utspill, ha krevd fjernet bestemmelsen i arbeidsmiljøloven som legaliserer kirkelig diskriminering av homoseksuelle arbeidssøkere. «Jeg vil betegne lovendringen som en arbeidsrettslig skamplett,» skriver advokat Thor Erik Johansen i ovenfor nevnte bok om arbeidsmiljølovens '55A, tredje ledd. Human-Etisk Forbunds henvisning til menneskerettighetene som begrunnelse for å støtte kirkens rett til å diskriminere homofile og lesbiske, kvalifiserer til en minst like streng dom som den advokat Johansen avsa mot Stortinget i 1998 - nemlig en humanetisk skamplett.

«Folk som er uenige i Kirkens diskriminering, må melde seg ut av Kirken,» oppfordret Lars Gule i Dagbladet 2. august. For tretti år siden vedtok norske marxist-leninister at homofile og lesbiskes frigjøringskamp måtte underlegges klassekampen. Noen av opponentene mot vedtaket ble ekskludert fra AKP (m-l), andre meldte seg ut. Folk som i dag føler avsky for Human-Etisk Forbunds nyinngåtte vanhellige allianse med kristenfundamentalister, og for budskapet om at homoseksuelles rettigheter må være underordnet retten til tros- og livssynsfrihet, må melde seg ut av organisasjonen.