Gudsjammerlig fottur

Hun ble en «lysfontene». Han erklærer seg åpen for guddommelige øyeblikk som «oppstår både på inn- og utpust». Hva skjedde egentlig på prinsesse Märtha Louises og Ari Behns fire dager lange fottur i Trøndelag i vår? Fant de fluesopp?

Det skjedde ikke stort, skal vi tro boka «Fra hjerte til hjerte». Sammen har de altså begått en rikt illustrert kaffebordbok, med vakre fotografier både fra bryllupet, fra pilegrimsleden og fra steinarbeidene på Nidarosdomen. Men tekstene deres, som åpenbart skal handle om å være underveis eller «om å vandre sammen i hvert sitt spor», blir temmelig platte innenfor slike storslagne omgivelser. Det er nesten ikke til å unngå, man skal være betydelig dikter for å si noe allmenngyldig om kjærligheten.

Prinsessen og hennes mann våger ikke - eller vil ikke - være særlig konkrete om sine bryllupsforberedelser.

Lite jordnært

Ei lita bok i boka, et lite hefte som inneholder kongens tale ved datterens bryllup, er spekket med bilder av kokker i sving på kjøkkenet, av kakepynting og borddekking og stolstabling. Dette er faktisk den mest jordnære og interessante delen ved hele utgivelsen.

Ellers siteres det mye flott om kjærligheten, fra Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter» via Shakespeares «Romeo og Julie» til Salmenes Bok og Salomos Høysang. Når brudeparet fører pennen selv, blir det litt mer Jørgen Hattemaker-nivå over resultatet. Midt i boka finnes det en historisk sekvens som er grei nok, om pilegrimsvandringenes tradisjoner, om helgenkongen Olav og om Nidarosdomens tilblivelse. De enkelte skulpturene på kirkebygget er kort og oversiktlig beskrevet, men ikke med noen dypere innsikt enn hva man finner i en turistbrosjyre eller ei fagbok.

Som rammeverk rundt denne faktadelen finner vi innledningsvis Märtha Louises tekst med den lange undertittelen «Beretning om en pilegrimsvandring fram mot korset i Nidaros, et møte med et skogstroll og en magiker» .

I andre enden finnes Ari Behns versjon: «Erindring om frieriet på kongsseteren og hendelser som ledet fram til gjensynet med Nidarosdomen.»

Postmoderne

Mellom spørsmål om hva et menneskes bestemmelse er og fornemmelser av lysfontener, trer plutselig eventyrformidleren fram i Märtha Louises tekst. Underveis til Nidaros møter hun et skogtroll som snuser inn både kristenmanns- og prinsesseblod. Heldigvis kommer Ari henne til unnsetning og kjører «staven under den ene tåneglen på trollet i samme sekund». Sånn sett er prinsessens opplevelser på fotturen både morsommere og mindre patetiske enn gemalens visjoner om «den hvite liljen som sprang fram i hjertet på meg».

Ari Behn har altså åpenbare problemer i sin bok nummer to.

Vi har her å gjøre med en postmoderne utgivelse rystet sammen av kvasireligiøse anskuelser, høystemte klisjeer, folkeeventyr, turistbrosjyre og kongelige selvbilder, alt innbundet i så smakløs sjokkrosa at man blir republikaner av pur forskrekkelse.

HJERTELIG: Prinsessen og forfatter Ari Behn i arbeid med boka i Stiftsgården i Trondheim.