Gudsjammerlig

Traurig grøsser om kloning med komplikasjoner.

FILM: Robert De Niro på rollelista garanterer som regel en viss kvalitet, men ingen regel uten unntak. «Godsend» er gudsjammerlige greier, en treig og traurig grøsser sprekkfull av usannsynligheter og logiske brister.

Når åtte år gamle Adam dør i en trafikkulykke, er naturlig nok foreldrene utrøstelige. Men så dukker doktor Richard Wells (De Niro) opp. I tillegg til å være barnelege er han forsker med kloning som spesialfelt. Og nå har han et tilbud de sørgende foreldre ikke kan motstå ...

Oppsettet er ikke dumt, og tematikken åpner for en del velbrukte, men likevel interessante problemstillinger. Er det bra å tukle med skaperverket? Hvor går grensa for hva man kan foreta seg i forskningens navn, uten å bryte alle regler for moral og etikk? Kan vi mennesker ustraffet ture fram og leke Gud? Det beste og mest kjente verket som omhandler temaet er alle grøsseres tipptippoldemor: Mary Shelleys «Frankenstein» fra 1818. Hvis du gidder å lese den, vil du snart oppdage at den handler om mye mer enn et menneskeskapt uhyre som ødelegger alt i dets vei. «Godsend» derimot, handler først og fremst om å fornærme den gjennomsnittlige publikummers intelligens. Samt å rope bøh! med jevne mellomrom, antakelig for å forsikre seg om at publikum holder seg våken. Det kan trenges her.