STERK LYRIKER: Gunvor Hofmo i 1971. Jan Erik Vold har utgitt flere bøker av og om Hofmo, og hennes venninne Ruth Maier, som ble sendt i døden med det tyske skipet Donau høsten 1942. Foto: Robert Meyer
STERK LYRIKER: Gunvor Hofmo i 1971. Jan Erik Vold har utgitt flere bøker av og om Hofmo, og hennes venninne Ruth Maier, som ble sendt i døden med det tyske skipet Donau høsten 1942. Foto: Robert MeyerVis mer

Jan Erik Vold slår nok et slag for Gunvor Hofmo.

«Gudskjelov for de dype, stille understrømmer i sinnet»

Mer om poetens prosatekster på Nasjonalbiblioteket i kveld.

Kommentar

I KVELD ARRANGERER Nasjonalbiblioteket et møte rundt Gunvor Hofmo (1921- 1995), en av Norges største lyrikere i etterkrigstida. En mer ukjent side er hennes prosatekster, som er samlet av Jan Erik Vold og utgitt i boka «Prosa». Vold har tidligere utgitt Hofmos «Samlede dikt» og «Etterlatte dikt». Den nye boka kaller han bind tre i hennes samlede forfatterskap. Foruten Vold, vil forfatterne Hanne Ørstavik og Steinar Opstad snakke om disse tekstene på møtet, som har fått tittelen «Støv og papir».

DET ER NOK IKKE mange forfattere som ville satt pris på at noen etter deres død rotet fram gamle skolestiler og trykte dem i bokform. I den sjangeren har de fleste av oss litt av hvert på samvittigheten. Hofmo er et unntak. Allerede som 14-åringer skrev hun lysende betraktninger, som ofte ble lest opp høyt i klassen. Når hun skriver om «En syltedag i hjemmet» eller «Livet på en bondegård i skuronna» har det ikke bare historisk interesse fordi de er skrevet i 1935, de forteller også noe om et menneske med en skrivetrang utenom det vanlige. Hun ville bli dikter, og hun ble det.

JAN ERIK VOLD har tidligere trykt de fleste av disse prosatektene i den store boka «Mørkets sangerske» (2000), som er en slags kaleidiskopisk biografi. Foruten essays, livsskildringer og fotografier er den gjennomstrømmet av uutgitte tekster. Boka er redigert som et triptykon: «Om Hofmo. Av Hofmo. Etter Hofmo,» for å låne Volds egen betegnelse fra forordet. Vold har også utgitt «Ruth Maiers dagbok», som er oversatt til engelsk og brukt av britiske krigshistorikere. Også Maiers egne dikt er utgitt i en egen bok.

GUNVOR HOFMO var i lange perioder av livet herjet av psykiske plager. Etter at hun ble innlagt på Gaustad Sykehus midt på 1950-tallet, skrev hun ikke lenger prosa. Dypt inntrykk gjorde det selvsagt at Ruth Maier ble drept av nazistene. I 1947 møtte Gunvor Hofmo Astrid Tollefsen, en av de fineste lyrikerne i sin generasjon. De to ble samboere og reisekamerater. Flere av brevene i boka er stilet til henne. Hun hadde også nær kontakt med Tarjei Vesaas. I «Prosa» er det ellers mye å hente, fra noveller til posalyrikk, fra litterære artikler og brev til aforismer.

PROSAEN ER ORIGINAL i anslaget; skarp, lyrisk, inntrengende. 26. april 1952 står for eksempel «Vårbrev fra Sørlandet» på trykk i Dagbladet, forsynt med tegninger av Gösta Hammarlund. Den som venter seg en begeistret bejubling av natur og hav, måker og bølgeskvulp, må tro om igjen. «Nå kommer den onde tid,» lyder første setning. «Gudskjelov for de dype, stille understrømmer i sinnet, gudskjelov for skriket i sjelen. Det er nok av døde. Det er nok av glatte friskfyrer, fantasiløse trivialiteter. Ja, gudskjelov og takk for sinn og blod i menneskene og for samvittigheten, alltid forbundet med fantasiens styrke,» skriver Hofmo. Du snakker om kulturavis!

MER OM DETTE i kveld, når tre forfattere samtaler om inspirasjonen fra Gunvor Hofmo. Som også skrev: «Kan dumheten noensinne helbredes, vil jeg be for mine fiender