KLASSISK: Svenske Mårten Sandén har skrevet en klassisk historie. Noen filosofiske floskler trekker ned. Foto: OMNIPAX
KLASSISK: Svenske Mårten Sandén har skrevet en klassisk historie. Noen filosofiske floskler trekker ned. Foto: OMNIPAXVis mer

Guffen stemning i underholdende barnebok

Men kvasi-filosofiske tendenser ødelegger litt.

ANMELDELSE: Hemmelighetsfulle herskapshus, gamle grandtanter og et skap som leder til en annen virkelighet, er kjente elementer i barnelitteraturen.

Til dette legger svenske Mårten Sandén en dose uhygge og samtidsproblematikk, og resultatet blir en underholdende leseopplevelse.

Klassisk
Thomasine tilbringer sommeren i huset til farens grandtante, Henrietta. Den gamle skuespillerinnen er døende, og familien er samlet rundt henne. Sammen med søskenbarna leker Thomasine gjemsel i det store, gamle huset, mens de voksne, nokså mugne og slitne, surrer i bakgrunnen.

En dag gjemmer minstemann Signe seg i et skap fullt av speil. Hun er som forvandlet da hun kommer ut igjen.

Rutinert
Sandén, som er psykolog, har skrevet et trettitalls bøker for barn og unge. Han skaper en nokså guffen stemning i «Huset uten speil.»

Guffen stemning i underholdende barnebok

Atmosfæren og samspillet mellom barna -forholdet mellom dem er ikke statisk, det er hele tiden noe uavklart mellom dem - er mettet med spenning.

Skillsmisse, sorg og ulykkelige voksne, gir en ekstra dimensjon til mysteriet og forbindelsen til fortiden som skapet introduserer.

Renselse
Det er et vemod i boka som berører, og fortellerstemmen til Thomasine er fint formet. Dermed er det ikke så farlig at plottet ikke er nyskapende.

Verre er den kvasi-filosofiske tendensen. Skapet hjelper dem som trer inn i det - med å finne seg selv. Monstrøse småunger, ulykkelige tenåringer og sorgfulle voksne blir (vips) som nye: «Alt mørket som hadde vært i ham, var borte.»

Bærer man over med denne behaglige viljen til harmoniseringen og forenklet livsfilosofi, blir «Huset uten speil» likevel en fin fortelling - skummel og snill på samme tid.