Guillemots

Er det en fugl? Er det et band? Begge deler.

CD: Alle som har sett et lite barn pakke opp gaver på julaften, vet at innpakning kan være artigere enn innhold. Innenfor musikken finnes det ikke et eksplisitt skille innpakning/innhold (at alle gode låter skal kunne spilles på kassegitar, er løgn), men i tilfellet Guillemots kan det være en nyttig distinksjon. Til debutband å være, har de dynamiske, storslåtte arrangementer, som både nyttiggjør seg bandbesetningen (piano, gitar, ståbass, perk/trommer), messingblås, strykere og ymse annet. Nei, vi snakker ikke Brian Wilson, men vi snakker ambisiøst som pokker, til popband å være. Låtmaterialet, derimot, stort sett skrevet av hovedmann Fyfe Dangerfield, har en overvekt av refrengfattige, overspente («if the world ends, I hope you\'re by my side») kjærlighetslåter i førsteperson. Iblant irriterende, iblant helt greit, gitt arrangementene.