Gulbransson vender tilbake

Et norsk gjensyn med Olaf Gulbransson måtte skje i Drøbak. I AvisTegnernes Hus åpner i dag en utstilling ingen har sett maken til.

Tenk deg en sel i toppen av et tre. Så har du et bilde av Olaf Gulbransson.

En umulig forestilling, men det var Gulbransson. Han veltet seg som en eskimo i sjøen, «uten manufaktur», og hjemme i Bayern innredet han en utkikkspost oppe i et bjørketre. Det minnet ham om Norge.

Gulbransson badet i Drøbaksundet. «Jeg har sett ham svømme over fjorden der med en fart som en sydhavsinsulaner, sparke mot stranden ved Hurumlandet og hvirvle tilbake til Drøbak (...) Helst gikk han uten klær hele sommeren, bare med en liten serviett foran maven,» har Jacob Dybwad fortalt.

I dag er han tilbake i Drøbak. Hvor ellers? Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus er selvsagt de rette lokaliteter for mannen som tegnet til Tyrihans, Trangviksposten og satirebladet Simplicissimus.

200 tegninger

Det er blitt en kunstsamling vi ikke har sett maken til. Gode krefter i Tyskland og Ytre Follo har samlet sammen Gulbranssons klassiske karikaturer, forsider fra Simpel og tegninger i privat eie, nesten 200 i tallet. Men pass på, utstillingen stenger søndag 25. mars.

Gulbransson holdt sin første utstilling i Christiania, som han helst sa, i 1899. Han ble en av byens olympiere og ranglet med Hamsun den gang diktere kunne kjøpe ei ku på Karl Johan og ta inn på Grand Café før frokost.

Bayern

I 1902 ble han headhuntet, som vi vil si, av den tyske forleggeren Albert Langen som startet satirebladet Simplicissimus i München. Og der ble han, for, som han selv sa: «Jeg ble ikke sendt hjem.» Dermed var veien lagt til en internasjonal løpebane. Gulbransson ble tegner i verdensklasse, professor og gift tre ganger.

Han likte seg ved stambordet Bratwürstglökl i gemyttlige Bayern. Hit kom kumpaner som kriminalforfatteren Sven Elvestad, «en ekte Christiania-bohem, med innhold av mange fine flasker. Vi drakk om kapp til hele landskapet var beruset», skriver Gulbransson i sin sjarmerende selvbiografi «Det var en gang».

Gulbransson var da gift med Grete; ekteskapet virket lovende. Men nå la fru Grete an på Elvestad. Han hadde ikke sans for kvinner, på den måten, og ble rammet av en identitetskrise.

Et lykkelig ekteskap

Så ble Gulbransson kjent med Dagny, Bjørnstjerne Bjørnsons datterdatter. I 1923 giftet de seg og dro på bryllupsreise til Norge. Der ble det gjensyn med Hamsun. Han var nå storbonde på Nørholm og mer formell enn i yngre år på Grand. «Følg damen over,» sa dikteren da Dagny skulle på et visst sted.

Det ble et harmonisk og lykkelig ekteskap. Noen år etter kjøpte de Schererhof, en 500 år gammel bondegård ved Tegernsee med utsikt over sjøen og et frodig fjellandskap.

Goebbels

Men mørke skyer trakk opp over horisonten.

Gulbransson hadde aldri vært involvert i politikk, han var verken gul eller blå, som han sa, han så både til høyre og venstre. I 1940 grep Goebbels inn og stanset Simplicissimus.

Gulbransson var nok glad i Bayern, men ingen kan beskylde ham for sympatier med nazismen.

Etter å ha feiret 80-årsdagen dro ekteparet på sin andre norgesreise i 1953, det var 20 år siden sist. «Denne sommeren kunne han ennå svømme i havet og sole seg på svabergene,» minnes Dagny.

85 år gammel måtte han legge ned tegneblyanten.

Et portrett

Galleriet i Drøbak viser oss en ti minutters fargefilm der Gulbransson med naken overkropp steker ei høne på spidd og tegner et portrett. En forbløffende forestilling for oss som forbinder bohemen med svart-hvitt-tegninger fra en fjern førkrigstid.

Et kulerundt hode avslutter hans veldige korpus; han minner om en gammel grovsmed med alpestav, men ansiktet er barnlig, nakent og følsomt.

Noen av portrettene hans er av verdensformat. - Ingen tegner har truffet Leo Tolstoj som Gulbransson, sa den russiske dikteren Maksim Gorkij.

Gulbransson hadde en eiendommelig evne til å gjennomskue. Med få streker risser han opp både i utsiden og innsiden av et menneske.

TEGNET AV GULBRANDSEN: Bjørnstjerne Bjørnson.