Gule tar taxi

ISLAMdebatt: Lars Gule (28.10) hisser seg opp over å bli irettesatt av Iffit Qureshi. En ting er å ikke eie perspektiver, og å ikke tåle å bli satt på plass, men når man svarer med å gå løs på motdebattanten med paternalistiske herskerteknikker basert på kjønn, alder og etnisitet, er det så drøyt at det må forklares.

Det handler om at mange menn fra det postkommunistiske Europa mistet sin verden etter murens fall. De opprettholdt i stedet sin rettferdige harme med islam som ny fiende og faktureringsgrunnlag. Gule er oppvokst i en polarisert og autoritær tid, i en tradisjon hvor motstand måtte møtes hardt. Om man kommer til kort i en saklig diskusjon, utdefinerer man personer med personlige karakteristika. At han skriver at hun «… ikke ville kommet på trykk om hun ikke hadde innvandrerbakgrunn,» er typisk herskerteknikk. Iffit Qureshi traff de ømme tær litt for presist, og da reagerer han egentlig som forventet.

«Mener Qureshi at fatalismen ikke er utbredt i den arabiske verden?» spør Gule. «Vet hun ikke at det finnes allmaktforestillinger i islam? (…) Så kunne hun kanskje gjøre et forsøk på å forklare hvorfor de mange sjåfører i den arabiske verden som blir bedt om å sette ned farten ikke gjør det, og i neste øyeblikk legger både passasjerenes og eget liv – samt ansvaret for kjøringen – i guds hender.» Den svært så opphissede Gule har tydeligvis vært redd i baksetet «nedi Beirut».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det merkelige med Gules ureflekterte anti-islamisme, er at han ikke ser det latterlige i å analysere trafikksikkerhet fra baksetet i en taxi i Midtøsten, og tolker frasen «om gud vil» som uttrykk for en mektig religiøs fatalisme. Han tror at folk handler som sprellemenn etter Koranen. Dette er, som Qureshi helt riktig påpeker, en typisk orientalistisk posisjon: man tror at muslimer flest er mer religiøse. Han skjønner ikke at det finnes id-muslimer akkurat slik det finnes julaftenkristne. Misforståelsen henger trolig sammen med hans egen fundamentalistiske bakgrunn. Som fanatisk ateist tror Gule at menneskelig erkjennelse ikke kan være idiosynkratisk – slik sett kjenner han seg nok mer igjen i de muslimske fundamentalistene enn oss vanlige sekulære.

Det vittige for Qureshis del er at den empiriske bevisbyrden nå er hos Gule. Han får vær så god hoste opp noen gode empirisk baserte komparative studier av trafikksikkerhet i et religionssosiologisk perspektiv. Hvis de ikke finnes kan han kanskje lage dem selv – Gule er jo både forsker og tørr bak øra, så han tar nok oppgaven på strak arm: «Sammenlign trafikksikkerhet i henholdsvis Portugal, Libanon, Zimbabwe og Thailand med ulike teologiske teoretiske perspektiv. Bruk egne feltarbeid.» Når han er ferdig kan han komme tilbake og holde foredrag.