Gules avsporing

ISLAM: Når Lars Gule tyr til personangrep i en debatt om å bekjempe fordommer og stereotypier om religiøse grupper, er det en avsporing av et undervurdert og viktig tema. Denne måten å diskutere på skaper og opprettholder steile fronter og et usunt debattklima. Det er mye kritikkverdig ved muslimske land, og dette tåler jeg å diskutere, men kritikken bør settes i kontekst. Det er dette jeg etterlyste i mitt innlegg «Orientalistiske fantasier». En reduksjonistisk forståelse av muslimer eller islam skaper ikke forståelse, derfor er det viktig at sosiale, økonomiske og politiske faktorer tas i betraktning.

Det er dette manglende perspektivet jeg kritiserer Gule og andre eksperter for, noe jeg mener de bør unngå i ei tid med økende islamofobi, antisemittisme og rasisme. Denne debatten handler verken om meg eller Gule, den handler om etniske og religiøse minoriteter i den vestlige verden som opplever å bli diskriminert hver eneste dag, samt økende rasisme i hele Europa. Denne negative trenden er blant annet basert på medias unyanserte framstilling, ifølge en verdensomspennende holdningsundersøkelse, utført av PEW Research Center i Washington (9/2008). Antisemittisme og islamofobi er på frammarsj står det i rapporten. Think-tanks, politikere og «eksperter» som sprer pinlig dårlige generaliseringer og stereotypier, bidrar til denne økende trenden.

Gules opprinnelige kronikk «Islams elendighet» er dårlig begrunnet og full av motsigelser. Han mener at fatalisme og predestinasjon i den islamske verden er årsaken til den eksisterende intellektuelle elendigheten i muslimske land. I en slik artikkel er det viktig å fortelle leserne at predestinasjon og fatalisme ble diskutert av islamske teologer for 1000 år siden, og diskuteres fortsatt i dag. Det finnes utallige paragrafer i Koranen som nevner predestinasjon, men også flere vers som referer til makten mennesker besitter for å forandre sitt eget liv: «Allah vil aldri forandre tilstanden til et folk inntil de forsøker å forandre den selv» (Ar–Ra`d 13:11).

Basert på noen kjøreturer i Midtøsten og upunktlige muslimer, trekker Gule den vitenskapelige konklusjonen at fatalisme er utberedt i Midtøsten. Hvis dette er tilfelle – hvorfor reiser muslimske og kristne palestinere seg mot den terroriseringen de blir utsatt for av diktatorveldet i Israel? Hvorfor kjemper de med bare knyttnevene mot svære bulldosere som jevner hjemmene deres med jorda, og ødelegger vakre oliventrær som generasjoner har dyrket? Hvorfor allierer tusenvis av muslimske kvinneorganisasjoner seg mot kvinneundertrykkelse i blant annet Iran og Egypt hvis denne fatalismen er så utbredt? Og hvorfor skriker irakske kvinner over sine døde menn og barn mens de samtidig forbanner USA for masseødeleggelsen av deres land, hvis denne fatalismen er utbredt? «Eksperten» Gule mener han kjenner den muslimske verden best, basert på sine 30 års erfaring. Han burde tilbake til skolebenken og lære mer om årsakene til «elendigheten», i stedet for å drive en kontekstløs analyse av en religion som han verken forstår eller respekterer.