Gull for vinylfreaks

Den norske plata som mangler her er knapt utgitt.

BOK: Ikke lenge etter «Norsk pop & rock leksikon» (Vega forlag) og samtidig med «Store rock- og popleksikon» (Kunnskapsforlaget), kommer Thor-Rune Haugens oversikt over norske rockutgivelser i perioden 1955 til 1977. Han stoppet der, fordi det er den perioden han kjenner best!

Nostalgisk flukt

Boka er med sine 1100 coverillustrasjoner en åpenbaring for alle vinylfreaks. Den kommer garantert ikke til å bli noen bestselger, men for oss som har beholdt vinylsamlingen er dette et artig oppslagsverk og en nostalgisk flukt tilbake til den gangen platene virkelig var noe å ta i og ikke noe som må studeres med lupe. Haugen (50) treffer oss som begynte å høre på singler med det vi trodde var pop, men som i ettertid kanskje viste seg å være rock, fra tiårsalderen og fram til cd-ene overtok (en av svært få cd-er som er representert her er den som følger med førsteopplaget av boka - fire uutgitte kutt med The Pussycats, The Vanguards, Junipher Greene og The Quivers). Og så er det jo morsomt å se hvor mange av disse platene man har eller burde hatt - eller ikke visste om. Du har kanskje også et hull i singelsamlingen der The Cannons fra Oslo eller jentegruppa Dandy Girls fra Hønefoss (begge fra 60-tallet) skulle stått? Du visste kanskje at The Beatnicks gradvis ble Titanic, men muligens ikke at The Beatniks (uten c) akkompagnerte Rolf Just Nilsen på hans singel «Two-two-two» i 1965? Eller at Prima Vera ga ut singelen «Du er et svin» under psevdonymet Noregs Punklag i 1977?

Personlig

Haugen har de aller fleste, enten det er singler eller album. Hvert eneste cover er avbildet i boka - supplert med «tekniske data» og en kort tekst. Kanskje er den i noen tilfeller for kortfattet, med tanke på at Haugen sitter på store kunnskaper om de fleste av artistene. Men han forteller mye på liten plass, blant annet hvor medlemmene gikk videre og hvilke band som ble til nye konstellasjoner. Han har også lagt inn personlige vurderinger i omtalene, f.eks. «utmerket progrockband» om Junipher Greene (noen vil nok argumentere mot at det var et progrockband , men det kler prosjektet at omtalene har fått et personlig preg). Designmessig er boka kanskje noe gammelmodig, men den er ryddig - artistene presenteres i alfabetisk rekkefølge og coverne, både førsteutgaver og nye utgaver, samt utenlandske pressinger, er avbildet i farger. Haugen svarer i et intervju med seg sjøl på de spørsmålene det er naturlig å stille - som f.eks. hvorfor han har stoppet ved året 1977, om diskografien er komplett og hvorfor Jan Eggum og Ole Paus er med og ikke Lillebjørn Nilsen. Haugen har lagt ned et imponerende filigransarbeid til glede for vinylfreaks - og framtidige rockhistorikere.