Anmeldelse: «Flukten med Norges gull»

Gull på bronseplass

Historien om gulltransporten i 1940 er tidvis god underholdning, men bringer lite nytt.

Dramatisk: Fiskeskøyter ble tatt i bruk da Norges gull ble fraktet i sikkerhet i 1940. Foto: NTB
Dramatisk: Fiskeskøyter ble tatt i bruk da Norges gull ble fraktet i sikkerhet i 1940. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Med tyskerne hakk i hel ble den norske gullbeholdningen reddet i sikkerhet under kodenavnet «Den tunge bagasjen». I Oslo var alle gullbarrer stablet i hvitmalte kasser mens mindre tønner ble fylt med mynter. Alt sendes nordover den 9. april 1940.

På Lillehammer noen døgn seinere stiger temperaturen.

«Bare kontorsjefen ved Norges Banks avdeling, 50 år gamle Andreas Lund, kunne åpne den nye og massive panserdøra inn til hvelvet. Lund hadde for sikkerhets skyld notert første og siste tall til sifferlåsen. Men når det gjaldt de øvrige tallene, måtte han stole på hukommelsen. (…) Ute i den kalde, måneopplyste natta stamper soldatene fra Jørstadmoen med beina. Inne i kjelleren svetter kontorsjefen med sifferlåsen. Mer enn 30 minutter har gått nå, hans lengste halvtime noensinne. Endelig.»

En nervepirrende scene i begynnelsen av boka «Flukten med Norges gull», viser at journalist og forfatter Asbjørn Jaklin kan skrive godt i skjerpet modus.

Jernteppe

Det var virkelig dyrebare minutter denne natta til 18. april 1940. Mens norske styrker kjempet mot tyskerne noen mil lengre nord, kjempet banksjefen med kodelåsen. Finansminister Oscar Torp truet med å åpne hvelvet med dynamitt. Bak den pansrede døra på Lillehammer lå Norges gullbeholdning, fraktet fra Oslo foran nesa på tyskerne: 49 tonn gull verdsatt til 240 millioner kroner, tilsvarende 7,5 milliarder i dag.

Fra Lillehammer ble gullet ført med jernbane til Åndalsnes der en del ble skipet ut med den britiske krysseren «Galathea», andre deler ble tatt om bord i troppetransportskipet «Glasgow» som gikk fra Molde til Tromsø med kong Haakon og kronprins Olav på flukt. Størstedelen av Norges gullbeholdning var dermed brakt i sikkerhet på alliert side.

Resten ble lastet over i fiskeskøyter. Om bord i «Alfhild II» var menig Nordal Grieg.

Velkjent historie

Selvsagt må ei slik bok berette om Nordal Grieg og diktet «17. mai 1940» med den kjente verselinjen «I dag står flaggstangen naken».

Jaklin forteller at Grieg arbeidet iherdig med diktet mens han vokter over gullet. Den velkjente historien om fiskebåtskipperens sønn som godkjenner diktet med ordene «Tja, det var ikke så verst det der», er belagt med kildehenvisning. Vel og bra.

Andre kilder hevder at diktet ble skrevet på et hotellrom Tromsø. Begge deler kan være riktig. Jaklin velger det dramatiske uten forbehold.

Verre er det at Jaklin ikke holder seg til saken, men flyter ut i et halvt hav av krigshistorie. Forfatteren plukker opp dramatiske episoder underveis, åpenbart i håp om å lage en pageturner som selger. Resultatet er at jeg mister oversikten.

Det kan bli godt stoff av sånt, dersom forfatteren skriver godt. Og det begynner jo godt, med en spennende sekvens som ikke står tilbake for «Olsenbandens siste stikk».

Men presseveteranen Asbjørn Jaklin henfaller fort til en rutinemessig reportasjestil med konvensjonelle grep og knep.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer