JUBLET: Ruben Östlund kunne juble da hans "The Square" vant den gjeve gullpalmen i Cannes under søndagens avslutningsseremoni. Foto: Valery Hache / Afp / Scanpix.
JUBLET: Ruben Östlund kunne juble da hans "The Square" vant den gjeve gullpalmen i Cannes under søndagens avslutningsseremoni. Foto: Valery Hache / Afp / Scanpix.Vis mer

Gullpalme til Sverige - og en seier for den psykologiske komedien

Ruben Östlund fikk den øverste prisen under årets filmfestival i Cannes.

Kommentar

CANNES (Dagbladet): Det ble svenske Ruben Östlund som kunne plukke med seg noe så lite skandinavisk som et gyllent palmeblad da filmfestivalen i Cannes ble avsluttet søndag kveld. Den gjeveste prisen, Gullpalmen, gikk til Östlunds dramakomedie «The Square», som hadde skilt seg ut som et infamt høydepunkt i festivalen. Den palmen kan både Östlund og svenskene bruke som en glitrende fjær i hatten. Men det er også en seier for en viss type film, for den observante, menneskelige komedie, som trenger og fortjener denne typen anerkjennelse.

Det er grunn til å tro at Östlund nappet til seg prisen foran «120 slag i minuttet», som fikk festivalens nest gjeveste pris; et drama om desperate AIDS-aktivister på åttitallet, særs vellaget, men også bastet og bundet til en bestemt politisk sak. Cannes-juryer har iblant valgt å premiere nettopp politiske saker de synes er verdige, som i fjor, da den svært omdiskuterte Gullpalmen gikk til Ken Loachs samfunnskritiske «I, Daniel Blake». Årets gullpalme er mer orientert mot det psykologiske og emosjonelle.

«The Square» har riktignok også klare politisk trekk. Hovedrollen, eminent spilt av danske Claes Bang, er en fetert og uanstrengt liberal museumsdirektør som finner ut at han ikke er så nestekjærlig likevel når telefonen og lommeboken hans ble stjålet. Nettopp selvironien og selvpiskingen i filmen var noe av årsaken til at det ble mumlet om at den muligens var «for nordisk» til å hente hjem den største prisen. Men først og fremst gir dette premisset Östlund anledning til å kikke inn i folk, til å se hva slags skamfulle og primitive instinkter som egentlig driver dem. Han utnytter til fulle spillefilmens potensial til å gjenskape tilværelsens mest anspente øyeblikk.

Östlunds gjennombruddsfilm «De ufrivillige» ble også vist i Cannes, i 2008, og markerte hans internasjonale gjennombrudd. Det er en film som varmt anbefales; et varmt og samtidig fandeninvoldsk blikk på gruppepsykologi, på hvordan folk av forskjellige grunner går glipp av vinduet der de kunne trukket seg fra håpløse prosjekter, og derfor blir med på en uklok heisatur videre. I et intervju med Dagbladet tidligere i festivalen snakket Östlund nettopp om sin fascinasjon for mennesket for sosiale dyr, hvor vàre vi er for stemningsskift og hvor langt vi strekker oss for ikke å skape ubehag. Og så er det nettopp ubehag som så ofte er resultatet av hangen til å glatte over.

I en scene i «The Square» skjer nettopp dette. En apeimitator opptrer på en middag i museets regi, og et fascinert og sofistikert publikum klapper høflig - helt til det blir klart at apeimitatoren slett ikke har tenkt å gå ut av rollen. Östlund nyter å seigpine publikum, og la alle lure på hvor langt de stadig mer sjokkerte gjestene vil la det gå før de griper inn mot den stadig mer utagerende apen. Selv slipper han å lure lenger. Nå er han kongen av Cannes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook